Feature

De aller fleste drap lar seg lett «forklare» (om man kan bruke uttrykket) Bortsett fra legalt selvforsvar, ligger det fyll. krangel, sjalusi og penger bak de fleste. De involverte kjenner ofte hverandre fra før.

Men så har vi de tilfeller der drapspersonen mener seg å ha en eller annen «rett» til å ta livet av andre – gjerne totalt ukjente «i beste hensikt».

Som en viss Rodion Raskolnikov.

Problematikken bak slike drap går som en rød tråd gjennom Colin Wilsons produksjon av både non-fiction og fiction. Det startet med «The Outsider» og Ritual in the Dark». Om jag inte tar i miss, behøver ikke utenforskapet å ha negative konsekvenser – men i mange tilfeller virker det som om det er en medvirkende årsak.

Det er mulig at det ikke bare er «Order of Assasins» jeg har i tankene, men også «A Casebook of Murder». Men i Assasins, først utgitt i 1971, skriver Wilson i forordet:

The twentieth century has seen the emergence of a new phenomenon, the high I.Q. murderer: Leopold and Loeb, Melvin Rees,Klaus Gossman, Ian Brady, Charles Manson. Hans van Zon, Norman Collins. Arthur Hosein, Such men are not necessarily brilliant intellectuals, nevertheless, there is a «cerebral» element in their crimes, a tendency to argue that crime is a legitimate response to a corrupt and decadent society.. It is this that distinguishes them from the majority of murderers.

Dette skulle passe ganske bra på ABB. Og i antall drepte ligger han nok på toppen av lista (Filipstad-eksplosjonen i 1943 krevde flere dødsoffer – men det var muligens en slags ulykke).

Man legger også merke til at han ikke skjøt seg selv, men lot seg pågripe – og attpå til hadde idéer om å opptre som en slags Dimitrov for verdenspressen – iført uniform.

Völlig meschuggen. La oss håpe at retten ilegger forvaring. Sinnsyk både i gjerningsøyeblikket, samt både før og etter.

Leser