I kjølvannet av drapene på flere kvinner i Storbritannia den siste tiden er reaksjonene i offentligheten og blant politikere som forventet. Man sier at «noe må gjøres», og flere av forslagene er akkurat like forutsigbare som man kan vente fra den kanten.

For et par uker siden ble barneskolelæreren Sabina Nessa drept i London. Nå kommer flere med forslag om hvordan man skal reagere. Mary Wakefield i The Spectator er ikke særlig imponert.

‘Say her name’, they all intone, before using that same name as a sort of springboard from which they can leap on to their own favourite hobby-horses and canter off, quite forgetting this very particular, very sad affair.

London-ordfører Sadiq Khan mener drapet på Nessa viser hvor viktig det er at kvinnehat kriminaliseres. Å kriminalisere kvinnehat har lenge vært en viktig del av hans politikk.

Volden mot kvinner og jenter er en epidemi, hevdet Khan i et intervju med Good Morning Britain forrige uke.

Men hva har dette egentlig med saken å gjøre?

It’s a policy about women and crime. But even if misogyny was a hate crime, how would it have helped Sabina? She wasn’t harassed in a public space, she was murdered, and murder is already a crime.

Politiet i London har i årevis hatt 900 betjenter som jakter på folk som bedriver hatkriminalitet. Selv de som ikke har gjort noe straffbart, risikerer å få besøk av politiet. Er det virkelig bedre for kvinners sikkerhet om politiet bruker tiden på å arrestere bygningsarbeidere som plystrer etter noen på gaten, i stedet for å forhindre eller etterforske vold og drap på kvinner?

Alle lover mot hatkriminalitet bør avskaffes, slik at politiet kan fokusere på ekte kriminalitet. Drap, voldtekter, seksuell trakassering og vold mot kvinner er allerede straffbart.

Bedre samtaler?

Andre etterlyser «bedre samtaler» mellom kvinner og menn. Andre vil gjøre menn til «allierte».

‘What single thing would you like to change?’ I heard the radio ask. The answer: ‘I’d like to see more men at the next vigil.’

Tror man virkelig at menn som fantaserer om å drepe kvinner vil komme på feministiske møter? Tror man virkelig ikke at de aller fleste menn, inkludert de som plystrer etter vakre kvinner, allerede er sterke motstandere av vold mot kvinner? For ikke å snakke om drap?

For øvrig ble en minnemarkering for Sarah Everard i mars brutt opp av politiet, som virket mer opptatt av å overholde de strenge koronareglene enn å la folk få sørge i fred. Bilder i sosiale medier viste at politiet holdt tilbake flere personer som ble iført håndjern. Ikke akkurat en «bedre samtale».

Wayne Couzens, politimannen som drepte Sarah Everard, var kanskje en kvinnehater. Men han var også besatt av svært voldelig pornografi. Men å være anti-porno er visstnok ikke «progressivt».

Les også: Politimann brukte Covid-lov for å kidnappe, voldta og drepe kvinne

Samtykke

En skribent etterlyser bedre sexopplysning i skolen.

‘No more condoms on bananas… teach everyone when you can, and cannot, consent and why that matters. Sex education is left up to schools, but it should be made a legal requirement just like the teaching of maths.’

Men dette handler vel ikke akkurat om samtykke? Hva skulle kvinnene ha samtykket til? Å bli myrdet?

Normale briter trenger ikke mer utdannelse for å unngå å drepe kvinner. Selv de som faktisk bruker vold, vet at dette ikke er akseptert i det britiske lovverket.

I dagene etter drapet kom politiet med noen råd til kvinner om hvordan de kunne forbedre sin egen trygghet. Det var fornuftige råd, som å si ifra hvor du skulle, ha en oppladet telefon og helst ikke gå alene i mørke bakgater.

Realiteter

Selvsagt skapte dette raseri blant de politisk korrekte.

The police were ‘victim-shaming’; they were complicit in a society that silences girls. Women should be able to wear what they like.

Dette er velkjent. Selvsagt er det den kriminelle som har alt ansvar for forbrytelsen som utføres. Dette sier seg selv.

Men kriminelle og voldelige personer er en realitet, og da er det rett og slett idiotisk å ikke ta hensyn til dette faktum.

Det er som å springe ut i et fotgjengerfelt foran en trailer som kanskje ikke har sett deg. Det er jo trailersjåførens feil uansett, kan du tenke der du ligger påkjørt og kjenner livet ebbe ut. Du er uskyldig, men død.

Hvis jeg hadde hatt en datter og hun hadde ringt meg fra byen og spurt meg om hun kunne bli med på nachspiel med fire hyggelige unge afghanere hun nettopp hadde møtt, så hadde jeg sagt nei. Hadde det vært fire norske gutter hun ikke kjente, så hadde jeg sagt nei til det også.

Men vestlige unge jenter skal læres opp til at de kan gjøre akkurat hva de vil, at valg ikke har konsekvenser og at alt er som før. Og når tragedien rammer, sier politikere og medier at offeret var på feil plass til feil tid.

Å fornekte sannheten kan få tragiske konsekvenser, særlig når barn er involvert.

Så jeg gidder ikke å stille opp på noen feministiske kurs for å lære at jeg ikke bør hate kvinner. Jeg bruker heller ikke tiden på å få til en «bedre samtale» med personer av det motsatte kjønn.

Jeg bruker heller tiden på å oppdra mine barn, lære dem å ta vare på seg selv, og selvsagt unngå trakassering og vold mot alle jenter og kvinner, og gutter/menn også selvsagt.

Anm: Jeg skrev tidligere at jenter og kvinner skulle behandles med «respekt», et begrep som åpnet for noen misforståelser, siden det var uklart hva begrepet innebar. Derfor har jeg korrigert dette.

How would making misogyny a hate crime have saved Sarah Everard?

Kjøp bokpakke med «Hypermoral» og «Politisk kitsch» av Alexander Grau her!

Vi i Document ønsker å legge til rette for en interessant og høvisk debatt om sakene som vi skriver om. Vennligst les våre retningslinjer for debattskikk før du deltar 🙂