Sakset/Fra hofta

Forleden la jeg turen innom Gransdalen på Furuset. Jeg mener da blokkbebyggelsen ved Gran skole og Furuset senter. Dette er et område som i mange år har hatt en høy innvandrerandel. Det som er typisk for området nå er at nordmenn er svært lite representert i gatebildet, og blant barna er de så og si totalt fraværende. Gran skole har ca 5 prosent norske elever, og de tok ikke inn noen norske elever i 1.klasse i fjor. Andelen muslimske innbyggere ser også ut til å være høy, og hijab, chador er helt vanlige plagg på unge og gamle kvinner.

I dag var det usedvanlig mange ute når jeg kom gjennom området på ettermiddagen. De to slettene nederst i dalen var fulle av folk, en overvekt av muslimsk kledde kvinner, deres menn og barn. Det var grilling, ballspil, sang og masse aktivitet, og norsk språk hørte jeg lite eller ikke noe av. Det var her jeg stoppet opp og så utover og tenkte, » Er dette Norge? Hva føler jeg egentlig nå?»

Følelsene mine der jeg sto skal jeg ikke utdype, men de var ikke gode. Med det blotte øye ser jeg at noe jeg er glad i er borte. En del av min hjemby er overtatt av et nytt folk. Intet mindre. Og enda verre, av erfaring så vet man  at mange fra denne kulturkrets byr på hva man mildt sagt kan kalle store utfordringer. Jeg hadde med et lite kamera, som vanlig, for å documentere stemningen. Bildene klarer ikke å fange opp den overveldende mengden mennesker, man må være der selv for å se og føle.

En leilighet på bakkeplan hadde et ’til salgs skilt’ hengende på gjerdet. Innenfor hang et lite norsk flagg.