Nytt

Etter at Thilo Sarrazin høsten 2010 offentliggjorde boken ”Deutschland schafft sich ab”, har det stormet rundt ham og bølgene har til tider gått meget høyt.

Den politiske og intellektuelle eliten fordømte ham på det sterkeste, mens mannen i gaten heller gjorde det motsatte og gjorde boken til den mest solgte fagboken i tysk etterkrigshistorie. Over halvannen million eksemplarer er solgt, og den har ligget på førsteplass på Der Spiegels bestselgerliste i månedsvis.

Sarrazin kritiserte muslimske innvandrere for manglende integreringsvilje, og antydet at det finnes intellektuelle forskjeller hos ulike folkeslag. Utsagnene førte til en av de største og mest opprivende samfunnsdebattene i moderne tysk historie, og var også en direkte årsak til Angela Merkels (CDU) og Horst Seehofers (CSU) uttalelser om at forsøket på å skape en mulitkultur var mislykket.

Selv om altså fordømmelsene av Sarrazin satt løst, førte hans bok til nye toner fra den politiske eliten. Man ble rett og slett skremt av den enorme populariteten Sarrazin og boken opplevde. Det var likevel ikke til hinder for at man krevde Sarrazins avgang fra sentralstyret i Deutsche Bundesbank, samt utkastelse fra det sosialdemokratiske partiet han alltid har vært medlem av.

Motstanderne hans lykkes i å få ham sparket fra bankstyret, og det etter personlig innblanding av Tysklands president Christian Wulff. SPD har brukt lenger tid på saken, og kom nylig frem til at Sarrazin likevel ikke kan kastes ut av partiet.

En kommisjon i SPD i Charlottenburg-Wilmersdorf i Berlin, Sarrazins lokalforening, sendte på Skjærtorsdag ut en pressemelding hvor de sa at den omstridte mannen får lov til å forbli medlem. Sarrazin har måttet avgi forklaring, hvor han sa at han aldri har hatt til hensikt å diskriminere grupper, ei heller å tale sosialdemokratiske grunnverdier midt imot.

Tidspunktet for offentliggjøringen var nok ikke tilfeldig, for dette er en sak SPD-ledelsen helst vil la forbigå i stillhet. Partileder Sigmar Gabriel var en av de første som sa at Sarrazin ikke lenger hørte hjemme i partiet. Noen uttalelse fra den kanten har da heller ikke kommet etter påskens avgjørelse, en avgjørelse som kan sees på som et tegn på at partiets grasrot, i dette tilfellet lokallaget, har en helt annen virkelighetsforståelse enn partieliten.

Spørreundersøkelser viser da også at Sarrazin har et overveiende flertall av partifellene på sin side.

Noen som ikke lot nyheten gå ukommentert hen – kanskje fordi de ikke er opptatt med å feire påske? – er Det tyrkiske menighetsforbundet i Tyskland. De hevder at SPD har gitt etter for populistiske og rasistiske holdninger. Det er ifølge lederen av forbundet uforståelig at partiet kan unnlate å kaste ut Sarrazin, bare på bakgrunn av forklaringen han har avgitt.

– Beslutningen legitimerer Sarrazins kvasi-rasistiske uttalelser, bedyrer lederen av forbundet.

Riktigere ville det nok være å si at beslutningen legitimerer kritikk av de siste tiårenes innvandringspolitikk, og at dette – som har vært en selvfølge for de fleste utenfor det politiske liv – også sakt men sikkert siver inn i hos elitene. De vil selvfølgelig ikke innrømme det offentlig, til det er stoltheten og selvforherligelsen for stor. Men nok en liten seier kan bokføres det tyske samfunnets realister, mens de naive ”Gutmenschen” er påført nok et lite tap.

Og flere skal det bli.