Nytt

Det er Ski-VM i Norges hovedstad. Folk møter opp, det er fest og morsomme dager.

For all del, ski og idrett er moro, men sett fra mitt ståsted i Oslo så virker dette arrangementet som en kamuflasje over hva som skjer i Oslo.

På skjermen ser vi norske flagg, lyshudete mennesker, det prates om stands med spekeskinker, røkelaks og ‘Ja vi elsker’ spilles for Bjørgen og vårt gull nr 100 i Ski-VMs historie.

Og ja, kameraet fant en mørkhudet hijabjente blandt det norske og europeiske publikummet.

Alt i alt legger VM-sendingene et lokk over den demografiske utviklingen i Oslo, det faktum at nordmenn er i ferd med å bli i mindretall i Oslo. 40 prosent av skoleelevene er såkalte minoritetsspråklige og de øker jevnt og trutt i antall.

Men med VM på tv ser alt nesten ut som det alltid har gjort. Ihvertfall i skrivende stund, dagen etter VMs åpningsdag.

Dette er en side av Oslo. Andreas Hompland var innom den andre siden i sitt morgenkåseri i P2: Han går skitur i den østlige del av Oslo, her er det stort sett bare innfødte nordmenn å se i løypene. Når han beveger seg opp rundt Sognsvann derimot dukker det opp enkeltpersoner med innvandrerbakgrunn. – Det er de velintegrerte, for ikke å si assimilerte, sa Hompland.

Men spørsmålet ble hengende i luften: Hva med alle de andre, som ikke er i løypene?

Man skal ikke se bort fra at ski og vinter kan bli en identitetsmarkør. Det er mye man ikke kan si, men man kan vise det ved å være entusiastiske for det upolitiske, for ski og fest. Da er det lov å være nasjonalist.

Les også

-
-
-
-
-
-

Les også