Demografi

Når den demografiske statistikken viser at et sted i det store og hele er attraktivt å flytte til, øver det ikke nødvendigvis den samme tiltrekningen på alle sosio-økonomiske grupper. Om et sted er attraktivt for høyt eller lavt utdannede, eller for personer med høy eller lav velstand, avhenger f.eks. av hva slags jobber som finnes og hvordan boligprisene er.

Det går etterhvert ikke an å forstå flyttemønsteret uten samtidig å ta i betraktning innvandringen. Tidligere har vi f.eks. ved flere anledninger sett at flytte- og innvandringstallene for Oslo har motsatt fortegn: nye borgere flytter inn og gamle borgere flytter ut.

Om man betrakter ikke bare Oslo alene, men også kommunene i omegnen, vil man oppdage nokså forskjellige tall for flytting og innvandring. Asker og Bærum, nabokommunene i vest, har nå like stort innvandringstrykk som hovedstaden, mens nettoinnflyttingen av innenlandske borgere er betraktelig lavere enn innvandringen. I Oppegård, sør for Oslo, er derimot nettoinnvandringen pr. innbygger lavere enn i vest, samtidig som den innenlandske nettoinnflyttingen er mye større. Nabokommunen Ski har til sammenligning nesten ingen nettoinnflytting.

Vel så interessant er det at kommuner noe lengre fra metropolen, som Vestby, Nittedal og Eidsvoll, øver tiltrekning på såvel nordmenn som innvandrere. Men tiltrekningen på de førstnevnte er mye større (det samme gjelder Frogn og andre, men det er grenser for hvor mange stolper det er plass til).

flytting-vs-innvandring-oslo-akershus

Noen steder blir altså jevnt og trutt mindre norske, mens andre går i motsatt retning.

Disse tallene og alle de nedenstående er fra 2012, og ble offentliggjort av SSB den 2. mai. De kan enkelt finnes hos SSB, i statistikkbankens tabell 01222, hvor det er oppgitt kvartalsvise demografiske endringer for alle norske kommuner. Lignende øvelser kan dermed gjøres for en hvilken som helst norsk region, hvis man er fortrolig med Excel og behersker to av de fire regnearter.

Hva med f.eks. Østfold? Her viser det seg at Moss har samme dynamikk som Oslo, mens f.eks. Fredrikstad har et solid innenlands flytteoverskudd som er høyere enn nettoinnvandringen. Moss’ nabokommune Rygge har samme utvikling, og det har også grensekommunen Halden og skjærgårdskommunen Hvaler.

flytting-vs-innvandring-østfold

For å holde oss til Østlandet, hvordan er tallene for Buskerud? Drammen har omlag samme dynamikk som Oslo, Kongsberg ligger litt etter i løypa, og Lier er litt som Asker eller Bærum. Modum lenger opp i landet har en dynamikk som Nittedal eller Eidsvoll, det samme har Oslofjordskommunene Røyken og Hurum.

flytting-vs-innvandring-buskerud

Og sånn kan man jo holde på så lenge man gidder. Stavanger og Haugesund er som Oslo, mens Karmøy er på vei i samme retning. Sola og Sandnes er som Asker og Bærum, og Time kommune på Midt-Jæren som Nittedal og Eidsvoll.

flytting-vs-innvandring-rogaland

Hordaland: Bergen med Voss er som Oslo, mens Fjell ute ved havet øver størst tiltrekning på gamle borgere.

flytting-vs-innvandring-hordaland

Det kan altså se ut som om den urbane fortettingen som følge av innvandringen får flere nordmenn til å søke til litt mindre tettbygde strøk i nærheten, eller de trekker mot det samme urbane strøket.

Dette er naturligvis forenklet, for lokale variasjoner forekommer, det er kompliserte årsaksforhold, og flere faktorer spiller inn. Ikke desto mindre er det en negativ korrelasjon synlig for det blotte øye mellom de to demografiske størrelsene vi har betraktet hvis man ser på alle norske kommuner under ett:

flytting-vs-innvandring

Ikke noe av dette ville overraske en amerikansk samfunnsgeograf. Med fortettingen av andre etnisiteter i New York flyttet hvite amerikanere upstate, og selve metropolen ble delt inn etter etnisitet. Selv om det ikke skjer over natten, så er Norge på vei i samme retning, dog uten en felles patriotisme på tvers av folkegruppene.

Med tiden blir vi altså ikke United States of America, men Disunited Communities of Norway.