Skjønt helt vanlig var sist søndag kanskje ikke. Det hører riktignok med til dagens orden at illegale innvandrere blir stanset av italiensk grensepoliti, men det som var annerledes denne gangen var den imponerende organisasjonen som lå bak flere personers forsøk på å ta seg inn i landet.

21 irakere – tolv voksne og ni mindreårige – kom til den søritalienske adriaterhavsbyen Bari med ferje fra Igoumenitsa i Hellas. De reiste i fire biler med falske dokumenter og stjålne skilter (tre tyske og et nederlandsk), og de viste frem falske tyrkiske og stjålne nederlandske pass under grensekontrollen, det hele oppdaget takket være tjenestemennenes årvåkenhet og politiets datasystem.

Opplysninger om hendelser som denne lar en trekke den konklusjon at det blant irakerne som kommer til Europa – oftest for å søke politisk asyl – befinner seg ressurssterke personer som forbereder reisen svært grundig, vel vitende om at de heretter blir oppdaget av overvåkningsinstrumenter hvis de gjemmer seg i lastebiler eller bagasjerom. Og denne trafikken kunne ikke ha funnet sted med mindre det fantes kriminelle nettverk som er i stand til å operere mellom vår egen verdensdel og land langs smuglerrutene gjennom Midtøsten. Vanskelig er det uansett å se at kriminell menneskesmugling av denne art og i slikt omfang har noe å gjøre med det å unnslippe politisk forfølgelse og undertrykking.

Og hva foretok det italienske grensepolitiet seg i sakens anledning? Ikke annet enn å konfiskere dokumentene og bilene for deretter uten videre å sende de tjueen irakerne med samme ferje tilbake til Hellas, i det som en tid har fremstått som et svarteperspill uten noen sammenheng med ideen om europeisk politisk integrasjon. I fravær av en enhetlig europeisk politikk på immigrasjonens område, synes Middelhavslandenes modus operandi å være «redde seg den som kan».

Vi i Document ønsker å legge til rette for en interessant og høvisk debatt om sakene som vi skriver om. Vennligst les våre retningslinjer for debattskikk før du deltar 🙂