Gjesteskribent

Av GEIR LEVI NILSEN

16. februar 2005 siterte Vårt Land en muslimsk lederskikkelse i Norge, Basim Ghozlan: «Når kritikk henfaller til ren blasfemi, taper både debatten og fornuften…» fra en artikkel i Klassekampen.

En muslimsk fundamentalist får lov til å beklage seg om «blasfemi» i dette organet for den en gang ateistiske og gudløse marxist-leninismen. Er det Karl Marx som spinner som en løpsk flymotorsylinder i sin grav, eller har den norske ml-bevegelsen revidert kommunismen?

Ingen av delene: AKP (m-l) og den norske venstresiden, med unntak av NKP og deres avis Friheten, har alltid sympatisert med islam.

Storhetstiden

1970- og 80-tallet var ml-bevegelsens storhetstid på universitetene, i forlagene, NRK og mediene for øvrig. For å forstå venstresidens begeistring for islam må man først forstå hvordan AKP tolket islam.

Røde Fane, teori- og debattorganet for AKP (m-l), nr. 1, 1980 var et temanummer om islam med bl.a. artikler om 1979-revolusjonen i Iran: «Det var en nasjonal revolusjon som fant sted, et oppgjør med imperialismens utsuging av det iranske folks verdier og ressurser. Dette er nøkkelspørsmålet når det gjelder å forstå revolusjonen i Iran….»

Og: «For de aller fleste iranske kvinner og menn betydde oppgjøret med sjahen en frigjøring fra en despotisk undertrykking. » Fordi: «Egentlig var den iranske revolusjonen en utmerket bekreftelse på tre verdener-teorien som partiet bygger sin utenrikspolitiske analyse på. Det var folkene i den 3. verden som viste seg å utgjøre en voldsom kraft mot begge supermaktene.»

Og vårt forhold til islam?: «Vi har blitt flasket opp med en sjåvinistisk ideologi som bygger på den «kristne sivilisasjonens» normer. Det har resultert i at manglende evne og vilje til å forstå det som skjer i Iran har blitt kompensert med primitiv rasisme.»

Konvertitter

Disse sitatene angir tendensen som har vært etterfølgende i årtier blant venstreintellektuelle: Det går an å være ateist overfor kristendommen, men ikke overfor islam – det er «sjåvinisme» og «primitiv rasisme». Og hvis folk i den tredje verden er undertrykte, så må det jo da være progressivt å støtte islamske revolusjoner hvis de er antiamerikanske?

Ikke rart at noen ml-ere som dro til Midtøsten på studietur, kom tilbake som konvertitter: Gudløse Marx ble erstattet med Gudfryktige Muhammed.

Angående muslimer i Norge i 1980 blir det også her sagt: «…i skolevesenet og helsestellet møter muslimene liten forståelse for sine tradisjoner og normer. De er vant med atskilte jente- og gutteklasser på skolene…Dette er spørsmål som spesielt har opptatt de pakistanske muslimene, og de siste åra har de fått gjennomslag for noen av sine krav.» Og resultatet?

Som Bitten Modal skrev i 1989 i sin bok «Bak sløret»: «Jeg ble skremt da jeg oppdaget at etter at vi endelig i 1960-årene fikk bukt med de siste kjønnsdelte klassene i skolen, fikk systemet inn bakveien. Det ble opprettet rene pikeklasser igjen fordi muslimske foreldre holdt pikene hjemme da de nærmet seg 12-årsalderen og etter reglene ikke skal treffe fremmede menn. Jeg ble skremt av at norske skolemyndigheter ga etter uten å tenke over konsekvensene.» Men vi er «sjåvinister» og «primitive rasister» hvis vi ikke legger oss flate for reaksjonær fremmedkulturell kjønnsegregering hos våre nye muslimske landsmenn».

Dråpe i havet

Da Sovjetunionen gikk inn i Afghanistan i 1979, løp middelaldrenede ml-ere rundt med innsamlingsbøsser til frigjøringsbevegelsen i Afghanistan. Men småpengene de greide å tyne ut av grunnfagsstudenter må ha vært lite i forhold til den støtte som Mujahedin fikk fra CIA og Pentagon og fra deres omsetning og smugling av heroin til Europa.

Men for noen var det ikke nok å raide studentbyene med innsamlingsbøsser, noen ble studiereisende: Overalt hvor muslimer kjempet, måtte etnisk norske ml-ere vise sin solidaritet.

Noe nytt oppsto: feminist-Rambo. En Guri Ingebrigtsen, som på midten av 1980-tallet var ml-er, dro som lege og representant for den norske Afghanistankomiteen til Afghanistan for å støtte de fundamentalistmuslimske troppene som slåss mot Sovjetunionen. Som mange ml-ere gled hun senere i livet inn i sosialdemokratiets varme og ble sosialminister i Stoltenbergs første regjering.

Men i 1986 lot hun seg avbilde i revolusjonsromantisk skjær, sittende med en maskinpistol i Afghanistans geriljakrig med sin feministiske kvinnelighet dekket av det lokale kvinnefiendlige patriarkatets svarte slør. Etter denne to måneders lange heltemodige innsatsen gikk turen rett hjem til trygge Norge, kanskje for å delta i feministisk-rituelle militærøvelser à la storming av Narvesens pornohyller for å brenne vekk det etnisk norske patriarkatets kvinneundertrykkende favntak.

Romantikk

Disse eksemplene fra 1970- og 80-tallet av konfliktsituasjoner hvor islam har vist en revolusjonær glød med sterke antiamerikanske følelser, eller hvor islam har vært utslagsgivende i kampen mot en okkupasjonsmakt, har ført til at venstreintellektuelle har etablert et positivt syn på islam med reolusjonsromantikk og geriljaglorifisering. Mens fundamentalistisk kristendom ble omfavnet av reaksjonære høyrekrefter, trykket venstreintellektuelle muslimsk fundamentalisme til sitt bryst.

Der hvor norske liberalteologer bare snakker om religionsfellesskap, må det være beroligende at de materialistiske ateistmarxistene i Klassekampen, AKP (m-l) og SV er de som tar dette ut i praksis.

Gudløse AKP (m-l) og islam. Av Geir Levi Nilsen, religionshistoriker (cand. Philol)

Publisert i VG 26.11.2005.