Sakset/Fra hofta

Red. tillater seg å fremheve bidrag i kommentarspalten som utmerker seg. Signaturen Ante Bergan slår an flere interessante temaer. Stikkord er «flertydighet». Debatten er preget av speilkrig, og den som evner å se likheter og negasjoner åpner opp debatten.

Momentet at hver part har sin apokalypse er skarpt observert: de samme som venter klima-dommedag, går i fistel hvis man våger å si noe tilsvarende om sameksistensen i det flerkulturelle samfunnet. Men hvorfor er flerkulturskeptikere også klimaskeptikere? Forklaringer på disse fenomener etterspørres!

Ante Bergan lanserer en dybdepsykologisk forklaring som slett ikke ueffen: the dreaded self.

«Men hvorfor skal man alltid fantasere i negativ retning ? Svartsynt. Trist.» Du skal ikke ha observert verden lenge før du ser at det finnes PK-svartsyn og PUK-svartsyn. Når Al Gore kjører igang svartsynet i sin famøst spekulative «doku», så vinner han Nobelprisen. Når Fjordman kjører igang sitt svartsyn, blir han erklært fascistoid og islamofob. Ikke mange festmiddager på ham. Man kan ikke annet enn å under seg over splitten, den er avspaltet i sitt vesen. Er man et tenkende menneske, så tenker man tanken helt ut. Man stiller seg spørsmål av typen «hva om, i verste fall…hva gjør vi da». Dette er ikke noe annet enn det alle gjør med selvfølgelighet hele tiden ellers i livet sitt: Hva om jeg blir ufør, hva om huset brenner, jeg mister jobben, kjerringa går i fra meg? Den som tenker slik hele tiden, trenger hjelp. Den som aldri tillater seg å tenke slik, lever i en benektelse; livet er fragilt, også. Frykten for å tenke «borgerkrig» i forbindelse med invandring, er en av vår tids tabuer. Tanken er så uutholdelig, av historiske grunner, at man tillater ikke engang tanken å gå dit. Man lever i forlengelsen av ortodoks kristen teologi som sier at hvis du i fantasien begjærer din nabos hustru eller hans rikedom, så er det jevngodt med utroskap og tyveri. Det inntrykket jeg har, er at bak uviljen mot å tenke svartesynt i møtet med innvandring, ligger et fornektet svartsyn. Det er noe i psykologien man kaller «the dreaded self» – det selvbildet man misliker så sterkt at man ikke vil vite av det. Hva dette er, variere med kultur og tidsperiode. I en æreskultur, er «the dreaded self» å vise seg svak og kjerringaktig, feks. I en sterkt altruistisk kultur, er det skamfullt å vise seg egosentrisk. Alt bunner i og styres av skamfølelsen. Som regulerer enkeltindividene handlinger. Mitt klare inntrykk er at når så mange europeere ikke tør tenke tanken på at det i fremtiden vil kunne bli svært voldelige konflikter mellom minoriteten og majoriteten, så bunner det nettopp i frykten for «the dreaded self». I kulissene lurer en mulighet for at man vil bli stilt overfor et valg mellom «din stamme» og «den andre stammen». Dette er et valg som gikk enkelt så lenge «den andre stammen» var rasister og nynazister (eller påståtte sådanne). Men i det øyeblikket «den andre» er mørkere i huden og har en annen religion, blir valgt uutholdelig for mennesker hvis «dreaded self» befinner seg i en utstilling på museet i Auschwitz. «Dette har like lite å gjøre med islam eller religiøst motivert kriminalitet, som mafiaen har å gjøre med katolisismen eller bandekriger i Rio har å gjøre med katolisismen.» Hva er egentlig definisjonen på en religiøs konflikt? Min radikale lærerinne på vgs. insisterte på at konflikten i Nord-Irland ikke var religiøs, men politisk. Men det man ikke kommer forbi er at konflikten slavisk følger skillelinjene mellom protestant og katolikk. Er det noen grunn til å tro at man hadde hatt et IRA i Nord-Irland hvis det ikke bodde katolikker i landsdelen. Hadde man hatt et UDF hvis ingen i befolkningen var protestanter? Hva gjelder innvandrerbandene, så får jeg det inntrykket at de er lite observante muslimer, for å si det mildt. Men de later likevel til å preges av en sjåvinisme for storsamfunnet som har islamske røtter. Jeg hadde forresten aldri turt å fornærme Muhammed i nærheten av A og B-gjengen. Jeg hadde derimot turt å si noen skjeve ord om Jesus i nærheten av HA. Hvordan skal vi forstå det?

Les også

-
-
-
-
-
-