Nytt

Av Roy Vega

Snipp, snapp, snute, så var NTNUs boikott-eventyr ute. Det tok en halv times tid torsdag. En enstemmig, tilmålt styre sa nei til boikott. Det er nesten så vi et øyeblikk følte for å nikke med når boykottfolkets kardinal, Peder Martin Lysestøl, sa at dette var kjedelige greier.

Både AKPs siste mohikaner og universitetet kunne kanskje stått seg langt bedre på boikottforsøk mot maoriene eller samene, mente vi. Og så liksom bygge det opp gradvis. Å gi seg i kast med Israel og jødene er rått parti, når en først har hele kloden å ta av – dersom en først skal begynne å drive ekskluderende utenrikspolitikk på det vitenskapelige plan. Ikke minst i det en boikott skal effektueres: Både TV-korrespondent Samir Shatara fra Al Jazeera og store deler av NTNU-styret satt nemlig og hakket ned notater på laptop’er med operativsystemer – made in Israel. Dette samme gjaldt en del mobiltelefoner som flittig var i bruk, for ikke å snakke om ipod’er og digitalstyrte fotolinser. Og så videre.

To vågale sjeler i NTNU-styret hadde av regissørene fått lov til å si noen ord om at de egentlig mente at styret ikke skulle stelle med boikottsaker og slikt. Det kom som en farlig sen erkjennelse, men det var faktisk noe av det mest intellektuelle som ble sagt under hele styremøtet. Og vi, som foran denne finaleomgangen følte den samme sitrende spenningen som på en Rosenborgkamp etter Arne Eggens sorti, vi opplevde faktisk en slags nedtur sammen med Peder Martin Lysestøl. Var dette alt? Ingen diskusjon? Nå hadde denne saken turnert på skrått sammen med den røde røysla gjennom alle deler av NTNU-systemet siden april i år, for så å påkalle vrede fra akademiske miljø over hele verden, og så endelig – flopp. Det mest spennende og eksotiske innslaget var Al Jazeeras fjernsynsteam! Hadde de kommet på flyvende tepper og hadde ikke dette universitetsstyret vært så til de grader umusikalsk, ville dette blitt til en kjempeflott operette.

Alternativt med rektor Digernes som Karlson på taket, skjønt det er så jiddish at det hele trolig ville blitt oppfattet som ren blasfemi, av hele Europa.

La det være sagt: Dette politiske løpet er og har vært så tøvete, så på ratata i vitenskapelig perspektiv, at det får stå til skrekk og advarsel for etterslektene innomhus og utomhus, for dem som formodentlig har mer fokus på inkluderende, vitenskapelig arbeid enn det NTNU nå la opp til gjennom sitt trøstesløse forsøk på Israel-boikott. Opplegg som til overmål heller ikke ville ha latt seg omsette i praktisk politikk. Ikke en meter. Ingen sa at dette var en dum forestilling. Det sier vi. Måtte alle gode krefter bidra til at NTNU ikke blir det største offer for internasjonal, akademisk ekskludering etter dette boikott-tøvet. Det dreier seg om noe så alvorlig som akademisk og vitenskapelig troverdighet. I ettertid er det lov å spørre seg om hvordan det ellers er fatt med det politiske gangsynet nedover i rekkene, og inn i auditoriene der høstens foredragsserie om Midt-Østen og Palestina går sin gang, inntil Hilde Henriksen Waage og Nils Butenschøn skal avslutte med en slags politisk julemesse om Palestina og Arafats Betlehem, stadig i NTNUs auditorium.

Roy Vega

1. bilde: Peder Martin Lysestøl omgitt av journalister
2. Fra styremøtet, rektor Torbjørn Digernes i sentrum.

foto: Roy Vega