Kommentar

«Hva er det med Israel?» spør VGs utenriksjournalist Harald Berg Sævereid i en side 2-kommentar. Karikaturen viser utenriksminister Avigdor Liberman som graver penger ut av en vaskemaskin. Aha! Jøder og penger, tenker du kanskje. Men Liberman har hverken kalott eller kroknese. Han har hengt pengene opp til tørk, og en fredsdue skiter på ryggen hans.

Tegningen er ikke ondsinnet, men sammen med tittelen får den en egen dreining. Det står ikke «Hva er det med Liberman», det står «Hva er det med Israel». Det kunne stått jødene.

Ja, hva er det med Israel? Når en norsk journalist velger en slik tittel, er det ut fra en kontekst. Tittelen antyder at det er noe spesielt med Israel. Det vet vi fra historien at det er. Men i Norge har dette de senere år fått en ny betydning: Israel, dvs. jødene, tror de er hevet over vanlige lover og regler. Utlagt betyr dette: Den spesielle posisjonen jødene hadde pga. historien, har de utnyttet grovt. Det er på tide å lære dem en lekse og sette dem på plass.

Det er norske journalisters oppgave å bidra til denne korreksen ved å fortelle publikum hvordan jødene har tatt seg til rette. Det er det Berg Sævereid gjør, han er en av de ivrige.

Berg Sævereid var nylig i Sør-Afrika. Der var han meget skarp mot ANC-styret. Han siterte svarte i Soweto som sa de hadde det bedre under apartheidregimet. Denne typen kritikk er ikke synlig når det gjelder palestinerne og Israel. Her er rollene fastlagt for lenge siden. Det er utenkelig at Berg Sævereid ville gjengitt en tilsvarende uttalelse fra en palestiner i Gaza: Vi hadde det bedre under Israel.

Så til bevisføringen: Israel har de senere år hatt en rekke korrupsjonssaker, og Berg Sævereid ramser dem opp: Liberman, Olmert, Moshe Katzav, Weizman, og det kunne vært mange flere (men de er ikke alle like). Han tar også med at det israelske rettssapparatet ikke nøler med å etterforske og ta ut tiltale, helt uavhengig av posisjon. Men så begynner sammenligningene og generaliseringene, dvs. Israel står for Berg Sævereids domstol, og den er streng.

Mer interessant er spørsmålet om hvorfor det virker som om israelske politikere oftere havner i trøbbel enn det kolleger gjør i de vestlige land det israelske demokratiet liker å sammenligne seg med.

Oftere? Hvilket belegg har Berg Sævereid for denne påstanden? Jeg tipper at det er magefølelsen. Kan den ha rett, eller er den politisk styrt? Det er neppe Berlusconis Italia han tenker på. Hva med Tyskland, som har opplevd den ene skandalen etter den andre innen banksektoren? Hvis det er snakk om politikere: Gerhard Schröder gikk rett fra rollen som statsminister til rollen som representant for Gazprom, med millionlønn. Hva med alle bankskandalene og våpenskandalene i Frankrike som Eva Joly kan fortelle om?

Korrupsjonen i Israel er reell nok, men det er ikke bare rettsapparatet, men også pressen og det sivile samfunn som er sterkt. Når man tenker på den utsatte situasjon Israel befinner seg i, er det beundringsverdig at man tillater så mye dissens og kritikk. Dette er Israels sterkeste side: en sterk offentlighet. Som David Brooks nylig skrev etter å ha besøkt Israel: Den skarpe retorikken og debatten er det som skiller Israel fra USA. Så lenge korrupsjonen avsløres og henges ut, er det håp. Jeg er ikke like sikker på om medier og rettsapparat er like pågående i «land det er naturlig å sammenligne med». Det gjelder også Norge.

Det er her Berg Sævereid viser at han går med rumpa bar. Det faller ham ikke inn at Norge har gjennomgått en samfunnsutvikling som gjør at vi er blitt mer lik Israel de senere år.

Når Berg Sævereid skal forklare hvorfor Israel er blitt mer korrupt, er det en blanding av etniske argumenter og politiske: Landet har fått tilsig av helt nye befolkningsgrupper med høyst ulik praksis og moral.

Den store innvandringen til Israel fra Afrika, andre land i Midtøsten og fra det tidligere Sovjet-dominerte Øst-Europa har medvirket til en oppsplitting av samfunnet. Ulike kulturer med ulike mål. Lojalitet og solidaritet i forhold til egen etnisk gruppering går foran og er viktigere enn hensynet til det israelske samfunnet.

Men dette lyder som en presis beskrivelse av den utviklingen Norge har gjennomlevd de siste 15-20 år: Tilstrømming av «ulike kulturer med ulike mål», som har tæret på lojaliteten og solidariteten i samfunnet. Jeg kan ikke huske at VG har gjort dette til tema, selv om det burde vært langt mer presserende og maktpåliggende å gripe fatt i hjemlige forhold. Men av en eller annen grunn føler norske journalister en ubendig trang til å irettesette og tukte jødene. Hva kan det komme av?

Berg Sævereid ser den etniske separatismen og splittelsen i Israel, men ikke parallellen til Norge. Det er høyst relevant, for det burde ha mildnet kritikken.

I stedet kjører han frem den politiske. Israel, dvs jødene, tror de er hevet over lov og rett.
Det er her han tar skrittet over i karikaturen.

En annen tolkning, kontroversiell for mange, er det faktum at staten Israels ledere helt siden opprettelsen i 1948, har brutt løfter til det internasjonale samfunnet og stort sett gitt blaffen i internasjonale regler og konvensjoner.

Og hvorfor skulle de ikke det? Ingen turde eller ville stille Israel til ansvar for å gå så kraftig i utakt. Lover og regler gjaldt for alle andre, men ikke for dem.

Svar: hvis ikke Israel til tider hadde brutt regler og konvensjoner, hadde staten ikke eksistert. Det har nemlig hele tiden eksistert en skokk mennesker av Berg Sævereids kaliber som benyttet alle midler – også konvensjoner og regler – til å spidde Israel.

Det er den rene propaganda og sprøyt fra ende til annen at Israel siden opprettelsen har nytt godt av immunitet. Derimot har landet befunnet seg i en spesiell situasjon. Den siviliserte verden har hatt et spesielt ansvar for staten Israel, og staten har vært omgitt av fiender. Det har gjort at Israel har hatt forståelse og goodwill. Berg Sævereid omfortolker dette til å være at israelske ledere systematisk har «gitt blaffen» i lover og regler. Sorry! Dette er så langt fra allment akseptert historieskrivning og representerer en så odiøs og ondsinnet fremstilling at man bare må si: Dette stinker.

Berg Sævereid er farlig nær å formulere en essensialisering av jødenes natur: De benytter sjansen når den byr seg til å ta seg til rette, og «gir blaffen».

Det er ikke unaturlig å anta at innbyggerne i et land hvor lederne hever seg over internasjonale regler og FN-resolusjoner, tar preg av denne «gi blaffen»-mentaliteten.

Jødene fikk et frikort etter Holocaust. De har brukt opp goodwillen og må nå stilles til ansvar som alle andre. Spranget over til Mahmoud Ahmadinejads tankegang er ikke så veldig stort. Det ligger på samme T-banespor, bare noen stasjoner lenger ut. Men vil VGs lesere, avisen som ble grunnlagt på frihetsverdiene i 1945, virkelig være med på denne ferden?