Sakset/Fra hofta

Klassekampen-redaktør Bjørgulv Braanens omfavnelse av president Mahmoud Ahmadinejad er bemerkelsesverdig. Det klare standpunktet for Iran og mot Vesten, er neppe noe store deler av venstresiden liker. Men Braanen gjør som talsmenn for det muslimske milijøet: ekstremistene fører an og drar de andre med seg.

Den tendens til mykere politikk og bredere perspektiv som Klassekampen er blitt rost for, er ikke til stede i denne saken. Et forsøk på å bagatellisere Ahmadinejads uttalelser og forsvare Irans atomprogram – som Braanen også gjør – er ikke en biting. Det slår ihjel sympatiske standpunkt i andre sammenheng, som positiv attityde til obligatorisk underlivsundersøkelse av jenter.

Klassekampen har skaffet seg en korrespondent i Kairo, som finner frem til talsmenn som bekrefter Braanens versjon. I den viktige kampen mellom modernisering og fremskritt og religiøst diktatur, er dette en skjebnesvanger allianse. Klassekampen havner på parti med de mest fanatisk-religiøse kreftene.

Er virkelig venstresiden bekvem med en slik utvikling?

Denne alliansen kommer til syne i fullt monn etter mandagens Durban-II-møte:

Braanen skriver på lederplass. Han sår tvil om Ahmadinejad er riktig sitert.

* I saker der «Vesten» (les USA og/eller Israel) har sterke interesser, har det vist seg at dominerende internasjonale medier opererer med svært lave krav til sannhetsgehalt og dokumentasjon. Når for eksempel Irans president Mahmoud Ahmadinejad uttaler seg, siteres det svært sjelden fra det han konkret sier. I stedet påstås det på generelt grunnlag at han fornekter Holocaust og vil feie alle jøder på sjøen. Denne ukas oppstandelse etter Ahmadinejads tale på FNs rasismekonferanse i Genève følger i det samme mønsteret, i det de færreste medier har referert hva Irans president faktisk sa.

Dette er ren manipulering og forfalskning. Merk uttrykket «dominerende internasjonale medier», som «opererer med lav sannhetsgehalt». Braanen sår tvil om Ahmadinejad virkelig har sagt det som tillegges ham om Holocaust. Til tross for at talen gikk live på flere TV-stasjoner. I ettertid ble det kjent at Ahmadinejad også hadde en passus hvor han benektet Holocaust, som ble droppet. Ahmadinejad liker å fremføre denne revisjonismen. Han vet han har et publikum. Revisjonismen er selvsagt brysom for Braanens omfavnelse av Ahmadinejad. Når han benekter benektelsen blir han selv en del av problemet.

Det er Braanen som er uetterrettelig og generaliserende. Han later som om Ahmadinejads beskrivelse av staten Israels opprettelse befinner seg innenfor det som er et internasjonalt slingringsmonn. Alle som hører Ahmadinejad har en helt annen oppfatning. Ahmadinejad fremstiller det som om staten er et kriminelt foretak, grunnlagt på en forbrytelse – mot palestinerne, mens den påståtte forbrytelsen mot jødene er tvilsom, for ikke å si et falsum. Eneste løsning: forbrytelsen må vekk, staten på utraderes.

* Ahmadinejads uttalelse, slik vi har forstått den, var at den israelske staten var etablert på okkupert palestinsk jord av settlere fra USA og Europa og at staten var rasistisk. Dette står det jo strid om. Alle israelske statsborgere har formelt sett de samme politiske rettighetene, men staten forutsetter likevel en etnisk undertrykkelse av palestinerne. Deres jord har for det meste blitt konfiskert for å brukes til israelsk bosetting og grensene er stengt for millioner av palestinske flyktninger fra tidligere kriger. Det er historiske grunner til at det er slik, men at en muslimsk statsleder påpeker dette på en FN-konferanse om rasisme, må være blant de største selvfølgelighetene innen internasjonal politikk og diplomati.

At denne kriminalisering av Israel er «en av de største selvfølgeligheter», sier noe om hvor langt Braanen har beveget seg.

Da gjenstår det å påpeke at det var Ahmadinejad som ble krenket av EU-diplomatenes utmarsj.

* Alle henvisninger til Israel og sionisme er tatt ut av forslaget til sluttdokument for konferansen. Likevel valgte en rekke land, som USA, Canada, Israel, Nederland, Tyskland, Polen, New Zealand og Australia boikott, mens Sverige og Storbritannia bare sendte embetsmenn. Det disse landene i praksis forsøker å drive igjennom er en fullstendig ny folkerettslig situasjon, der land man er uenig i rett og slett ikke skal få delta eller komme til orde på internasjonale konferanser i FN-regi. (red.s uthevelse) Dette er et grovt angrep på selve ideen bak De forente nasjoner, som er at land med ulikt system og ståsted skal komme sammen og samarbeide.

Det er en fantastisk fremstilling, bokstavelig talt. Vestlige land marsjerte ut. De ville markere at de ikke godtar synspunkter som fremstiller Israel som en kriminell stat. De kastet ikke egg. De rev ikke Ahmadinejad ned. Iran har formannsvervet for konferansen. Ahmadinejad var det enste statsoverhodet som ville tale på konferansen, og han demonstrerte tydelig hvorfor de andre hold seg unna.

Dette blir i Braanens hode til at det er Vesten som forsøker å sensurere og bestemme hvem som får slippe til. Braanen er som et ekko av fascismens og stalinismens forsvarere på 30-tallet. De snudde også verden på hodet. Jo, større aggresjon, jo mer var de offer.

I Geneve er det muslimske land som ønsker å kneble ytringsfriheten. Braanen tar deres parti. Det er oppsiktsvekkende, selv etter 40 år med maoisme. Når det kommer til stykket lever den fortsatt.

Boikott
Dagens leder
Bjørgulv Braanen

bjorgulvb@klassekampen.no
Onsdag 22. april, 2009