Nytt

Aftenposten ved Olav Røli publiserer et intervju med Mads Gilbert, som etterlater mange spørsmål. Saken illustrerer det som er blitt et kjennetegn ved norsk journalistikk i bestemte sensitive spørsmål: identifikasjonen mellom journalist og intervjuobjekt.

Det er rett og slett ikke god skikk å stille kritiske spørsmål til en som er ute i et humanitært ærend eller tilhører bestemte grupper.

Gilbert forteller om en episode som skjedde mandag morgen, der en familie ble samlet i to hus og drept med overlegg.

Angrepet skal ha skjedd i 8-tiden mandag morgen, i landsbyen Zytom i Gaza. Israelerne skal ha samlet kvinner og barn i ett hus, mennene i et annet hus. Deretter skal tanks ha bombet husene, hevder legen Mads Gilbert.

– Dette er fattige bønder og har ingen forbindelse med Hamas. Hadde de hatt det, ville jeg ha fått vite det, understreker Gilbert overfor Aftenposten.no. Gilbert er i Gaza sammen med lege Erik Fosse fra Norwac, og har meget god kontakt med det palestinske folket.

1. Gilbert har fått referert historien. Den bør derfor behandles med en viss varsomhet. Gilbert viser ikke varsomhet, hvilket svekker hans troverdighet. Han sier:
2. Hadde de hatt Hamas-forbindelse, ville jeg visst det. Dette er et meget pretensiøst utsagn. Han kjenner ikke familien personlig, men skulle altså kunne avgjøre om de er Hamas eller ikke.
3. Journalist Røli skriver at «Gilbert har meget god kontakt med det palestinske folket». Hva vet han om det? Gilbert har vært i Gaza mange ganger og gjør sikkert en strålende innsats medisinsk. Men han har vist manglende politisk dømmekraft. Journalistisk ville jeg aldri tatt hans ord for god fisk.

Men Aftenposten slår Gilberts ord opp uten en eneste reservasjon. Tvertimot. Igjen får vi høre at Gilbert «vasser i blod og amputerte lemmer».

Hvis det er slik som Gilbert sier at israelerne teppebomber Gaza, hvorfor stiger tapstallene så sakte?

Bombefly flyr ustanselig over området og deler av Gaza er ifølge Gilbert blitt nærmest teppebombet med våpen som forårsaker store, menneskelige ødeleggelser.

– Vi vasser i blod her på sykehuset. Mange av dem vi får inn er rett og slett så maltrakterte at det ikke kan beskrives, forteller han videre.

Hvis Gaza ble teppebombet og israelerne for frem slik Gilbert og andre beskriver, ville ikke tapstallene steget med 30-40 om dagen. Da ville det vært hundrevis per dag. Tallene tyder heller på at tapene har gått ned etter at bakkeinvasjonen begynte. Man skyter nå mer presist, og fordi man har egne soldater inne, må man være forsiktig med bombing.

Gilbert er selv inne på at nye våpen er beregnet på nærkamp, men han får også det til å høres demonisk ut.

Gilbert har i mange år hevdet at israelerne prøver ut nye våpen, helt siden den andre intifadaen.

Det er grunn til å tro at den politiske aktivisten blir påvirket av det han ser som lege. Det er en beklagelig rolleblanding. At heller ikke Aftenposten greier å holde tunga rett i munnen, er verre. Olav Røli og redaksjonen befinner seg ikke i krig. Eller gjør de det?

– Familien hennes ble utslettet

Les også

-
-
-
-
-
-