Nytt

Evalueringen av regjeringens treårige handlingsplan mot kjønnslemlestelse, Omsorg og Kunnskap mot kvinnelig omskjæring (OK-prosjektet), konkluderer med at ingen religiøse ledere i de muslimske menighetene i Norge vil påta seg en aktiv rolle i arbeidet mot kjønnslemlestelse.

Det var heller ingen muslimske organisasjoner som deltok i ressursgruppen til OK-prosjektet:

OK-prosjektet forklarer passiviteten med at religiøse organisasjoner er usikre og skeptiske, delvis fordi omskjæring ikke har noe med religion å gjøre, men også fordi de følte det unaturlig for dem som menn og religiøse ledere å ta opp såpass intime praksiser.

– Vi fikk også inntrykk av at de var skremt av det såkalte «Kadra-programmet» og derfor valgte å holde en lav profil, skriver prosjektleder Elise B. Johansen i sin evaluering av det tre år lange arbeidet mot omskjæring.

OK-prosjektet er det mest omfattende og systematiske arbeidet som er blitt igangsatt for å bekjempe kjønnslemlestelse i Norge. Arbeidet retter seg primært mot kvinner og menn som er direkte berørt av praksisen, og de største gruppene angis å være somaliere, etiopere og eritreere.

I følge evalueringen er religiøs legitimering av en begrenset type kvinnelig kjønnslemlestelse som kalles «Sunna» økende:

Beklageligvis ser det ut til at det generelt er en økende religiøs legitimering for en begrenset type kvinnelig omskjæring, kalt «sunna». Arbeidet mot omskjæring er i enkelte afrikanske og europeiske land blitt avfeid som «antireligiøst og et resultat av vestlig påvirkning», spesielt etter 11. september 2001.

Flere land, blant andre Sverige og Danmark, har lett over hele verden for å finne religiøse ledere som er villige til å aktivt bekjempe kjønnslemlestelse. De få religiøse lederne man har klart å rekruttere fra utlandet kommer hovedsakelig fra samfunn der kjønnslemlestelse ikke forekommer, hvilket gjør at de har lite gjennomslagskraft overfor samfunn som praktiserer kvinnelig kjønnslemlestelse.

OK-evalueringen konkluderer med at årsakene til at religiøse ledere i Norge kvier seg for å gå aktivt ut mot lemlestelse er fordi det finnes en betydelig støtte for tradisjonen i de aktuelle miljøene, eller at de selv støtter den forbudte praksisen:

OK-prosjektet kjenner til få tilfeller der religiøse ledere har påtatt seg rollen som aktive pådrivere mot omskjæring, særlig innenfor de største berørte gruppene i Norge der omskjæring er utbredt.

En viktig grunn til at religiøse ledere kvier seg for å gå klart og aktivt ut mot omskjæring av kvinner, er at de ikke vil ta åpent ansvar fra en tradisjon hele gruppen støtter. I andre tilfeller støtter eller aksepterer de religiøse lederne omskjæring av kvinner, i hvert fall de minst omfattende typene.

Et hederlig unntak er en moské i Skien der et styremedlem gikk på kurs og startet Afrikanske Menn I Kampen mot Kvinnelig Omskjæring. Der deltok religiøse ledere i arbeidet.

Mot slutten av regjeringens prosjekt gjorde OK-gruppen et nytt fremstøt mot de religiøse organisasjonene og moskèene i Norge. Det førte ikke frem.

En studietur til Somalia viste for øvrig at de fleste kvinnene som jobber aktivt mot kjønnslemlestelse hadde lemlestet sine egne døtre. Flere ga uttrykk for at det sosiale presset hadde blitt for stort til å motstå.

Evauleringen viser i tillegg at det er lite interesse for samarbeid mot kjønnslemlestelse blant barnevernet og allmennleger i Norge:

I noen bydeler i Oslo var barnevernet OKs aktive samarbeidspartnere, men prosjektet opplevde barnevernet generelt som lite interessert, fordi de fikk få meldinger om saken. To ganger måtte prosjektet avlyse kurs for barnevernet og allmennleger på grunn av manglende påmelding.

Dagsavisen: Vil ikke jobbe mot omskjæring