Dagens bilde bryter fundamentalt med det som er vanlige. Det er fra Statens Museum for Kunst i København. Det er således høyverdig kunst, men i mine øyne er det barbari. Det representerer noe merkelig: et barbari som har sneket seg inn i kunsten innenfra, som er akseptert som kunst, mens det i virkeligheten er det stikk motsatte.

Kunst trenger slett ikke være «høy», mye moderne kunst er en utforskning av det «lave», men en annen retning er en behandling av og en lefling med destruktive og stygge ting. Det er en utvikling som har fått pågå i mange år uten at kunstanmeldere har kommentert det. Derved er noe av kontrakten mellom kunstformidlere/kunstnere og publikum brutt: de reagerer instinktivt på denne kunsten: den er ulekker, stygg og har et ekkelt budskap. Folk rygger unna. Mens endel innenfor, blant de som kjenner kodene, kan føle seg hevet over vanlige folk som ikke forstår hva det representerer.

Vi bringer flere eksempler i dagene som kommer, og vil utdype nærmere. Bildet passer godt til utstillingen om det nasjonale som konstruksjon: å tro at nasjonen representerer verdier som er verdt å forsvare, er sjåvinisme og dumhet. Bildet av grisene viser baksiden av denne selvforståelsen. Men dette er en gammel stereotyp: Roy Harper sang «I hate the white man», men disse kunstnere later til å tro at vi lever i 68. De synes ikke å merke at det er noe helt annet de har sluppet inn.