Kultur

Det er litt av en bragd at Haugar Vestfold Kunstmuseum nå har klart å få den verdenskjente akvarellmaleren Lars Lerin hit til Tønsberg. Lerin er enormt populær, ikke bare som billedkunstner, han har også skrevet og illustrert en rekke bøker, og har hatt egne program på svensk TV. Det er altså en ettertraktet kunstner som nå gjester Haugar, og denne utstillingen bør man ikke gå glipp av.

Jeg har sett og anmeldt kunstutstillinger i over 40 år, men den svenske kunstneren Lars Lerins mønstring på Haugar Vestfold Kunstmuseum slår alle rekorder. Han er noe så uvanlig som en rendyrket og figurativ akvarellmaler, og han er så profesjonell i sjangeren at man nærmest blir målløs. Lerin kan male hva som helst, og han gjør det, tilsynelatende med en ubesværet letthet som om kunsten er et slags åndedrett.

Når man beveger seg inn i lokalene så blir man umiddelbart slått av de store formatene, som ikke er vanlig innen akvarellmaleriet. At bildene derved får en monumentalitet og visuell energi, sier seg selv, men på motivplanet er intensiteten mer avdempet. Allikevel møter vi et særegent, motivisk engasjement som forplanter seg gjennom blikket og erobrer sinnet på en både tiltalende og urovekkende måte. Uansett står vi overfor et malerisk og teknisk mesterskap uten like.

Kunstnerens malertekniske profesjonalitet er selvsagt imponerende i sin håndtering av det motiviske mangfold, men det er Lerins blikk for det unike og vakre i vårt naturgitte og menneskeskapte miljø, som tar pusten fra oss. Enten han lar penselen forme fisker, fugler, små gjenstander, bygninger eller landskap, så berører han alltid tingene med en påfallende visuell varhet og omsorg, slik at motivets penselskapte egenart også blir sanselig realitet for betrakteren.

Men Lerins blikk ser også noe mer enn tingenes faktiske utseende, noe som gir motivet en dypere mening. For uansett hvilket motiv han velger, så fremtrer ting og natur i en magisk belysning. Det er ikke et vanlig sollys, men et levende og dynamisk lys som er følelsesladet og på grensen til det uvirkelige. Slik sett er ikke lyset naturgitt, selv om det ser slik ut, men begrunnet i motivets behov for å skape en emosjonell mening på bildets premisser.

Det er i skjæringspunktet mellom det naturgitte og kunstnerens meningsbehov at Lerins akvareller fortryller oss og imponerer. Hans bilder er ikke rene kopier av ting og tildragelser, men kunstneriske beretninger fra sansningens gåtefulle verden. Og her skal vi merke oss lyset i Lerins bilder, som er av en annen sort, enn solens. Det dukker opp fra kunstnerens blikk og fyller motivet med stemninger fra en indre virkelighet. I dette møtet mellom det indre lys og verdens inventar oppstår et visuelt samspill, som selvsagt skaper en både formal og tematisk dynamikk, men allikevel foregår på dunkelheten og mørkets premisser. Som om livet og tingenes eksistens konsekvent blir sett ut fra et undergangsperspektiv.

Mörkertid

Dette aspektet ved Lerins akvareller kaster et annet lys over hans motiver og formale profesjonalitet, et klargjørende perspektiv på det kunstneren ikke sier, men unnsier. For motivene har, selv om de er vakre, en undertone av uro og mørke stemninger, som kanskje er personlige, men også tidsbetinget. Særlig med tanke på dagens kriser, kriger og endetidstenkning. Allikevel er Lars Lerin en fremmed fugl i samtidskunsten, fremmed fordi han er teknisk superdyktig, og fremmed fordi han våger å male en synlig og gåtefull virkelighet på sansningens premisser.

 

 

Haugar Vestfold Kunstmuseum, Tønsberg:
Lars Lerin, akvareller
Varer fra 6/5 til 17/9, 2017