Nye mesterlige akvareller av Lars Lerin

«Ensom II», 2020

Midt i alt skrotet som konstant produseres av ubegavede kunstnere dukker det nå og da opp utstillinger med verker preget av mesterskap. Nå i høst har det vært flere slike severdige mønstringer og forleden åpnet Galleri Kunstverket dørene for en helt eksepsjonell akvarellmaler. Det var den svenske kunstneren Lars Lerin, som for fire år siden hadde en stormønstring i Haugar Vestfold Kunstmuseum, også den gang med sine store formater og fuktige erobring av billedrommets hemmeligheter.

Nå er hans spesielle akvareller endelig tilgjengelige i hovedstaden. De er spesielle, ikke bare på grunn av de uvanlig store formatene (150 x 100 cm), men særlig fordi hans figurative motivkrets utstråler en erfaringsnær og emosjonell innsikt i den visuelle virkelighetens egenart. En slik utstråling ville selvsagt ikke vært mulig om ikke Lars Lerin var en høyt begavet akvarellmaler. Han er faktisk en hyperprofesjonell håndverker som lar penselen berøre og fortrylle arket med sanselig skjønnhet og sjelelig ensomhet.

Motivene er hovedsakelig hentet fra Lofoten og Nord-Norge. Det er et naturlandskap med lokal bebyggelse som i motivene ofte skildres i et avstands- og ensomhetsperspektiv. Husene virker fraflyttet og det menneskelige fraværet har satt seg i det forlatte landskapet og den tunge, mørke himmelen. Her bor bare ensomheten og det sjelelige tungsinn. Med enkle midler formgir Lerin en figurativ motivtype som fremhever både sanseligheten og tingenes iboende fylde. Mennesket og naturen fører en dialog på akvarellens premisser.

De enkle landskapene og forlatte husene forteller oss en fortids- og fremtidshistorie. Det betyr at Lerin tematiserer både det forgangne og den truende fremtiden, som stadig har en formørket himmel. Man kan kalle det en fremtidsangst der det ikke lenger finnes naturgitte og sjelelige lyspunkter. Den kan minne om dagens moteriktige undergangstenkning, men er mer i slekt med livsløpsfilosofiens sorgarbeide og skjønnhetslengsel. På det punkt er Lerin også en sann kunstner. Utstillingen kan anbefales på det sterkeste.