Kommentar

Leder av partiet Rødt, Torstein Dahle, er ikke en spesielt ruvende figur. Det han mangler av substans tar han igjen ved å rope høyt. Men ord har likevel konsekvenser. Når Dahle sammenligner ISAF-styrken med Nazi-Tysklands okkupasjon er det på ett nivå infantilt og tåpelig. På et annet vitner det om at det ikke finnes noe lavmål i debatten.

Når mediene kaster seg over en ubetydelig politiker og blåser opp hans flåsete kommentarer, blir de alvorlige. Ikke minst for mediene.

Holdningen til krigen i Afghanistan blant opinionsdannerne er lunken. Vi er med av plikt, ikke fordi vi føler spesielt sterkt for Afghanistan. Ytterliggående krav om tilbaketrekking av soldatene får sympatisk fremstilling. Det er svært sjelden at journalistene reiser spørsmålet hva alternativet til ISAF er. Forskere og synsere utmaler at situasjonen er blitt farligere, som om det i seg selv er et argument mot deltakelse. Er ikke motstand en del av krigens gang, og tap av mennesker? NRK dekker tapet av en spesialsoldats liv som noe betenkelig i seg selv. Man antyder at krigen bør være risikofri.

NUPI-seniorforsker Kristian Berg Harpviken gjentar at Taliban følger med på debatten i ISAF-landene og vet å trykke på der hvor tvilen er stor. Ingen reiser spørsmål ved om Harpviken selv, SV-politikere som Rolf Reikvam og den herostratisk berømte Torstein Dahle spiller Talibans spill.

Norge vil helst være i fred. At vi som NATO-land blir tvunget til å delta i fredsopprettende /fredsbevarende operasjoner blir sett på som et nødvendig onde. Oppslutningen er så lunken at den gir fritt spillerom til de som mener at det er USA som drar oss inn i rollen som okkupant.

At det ikke er noen som reagerer med avsky på slike uttalelser, vitner om at den tradisjonelle venstresiden har gått i forråtnelse. Den anvender i dag samme retorikk som kandidat for Enhedslisten i Danmark, Asmaa Abdol-Hamid, som hyller opprørerne i Irak som frihetshelter.

Det er en langt annen aggressivitet over Abdol-Hamid enn Torstein Dahle. Hun markerer hvem som er en aktiv, politisk makt med vold som metode. Dahle tilhører en bevegelse som kun har hatt det i kjeften, men som likevel har greid å anrette stor skade på den politiske debatten. Nå leverer han stafettpinnen videre til dagens rødegardister og potensielle røde khmerer.

Det som ingen avis skriver med i sine resignerte kommentarer er at krigen i Afghanistan foregår her hjemme. Norge er i krig, og de som kaller norske soldater for nazi-soldater løper fiendens ærend. Abdol-Hamids utspill antyder en enda mer alvorlig utvikling: hvor nasjonens soldater risikerer å bli falt i ryggen på hjemmebane. Det peker mot et konfliktnivå vi ikke har sett siden annen verdenskrig. Men foreløpig foretrekker de styrende å lukke øynene.

Les også

-
-
-
-
-
-

Les også