Hans Rustad Dagbladets seniorkommentator,- etter at Gudleiv Forr gikk av – John Olav Egeland presterer idag et stykke om Norge og Afghanistan av en slik kvalitet at det aldri burde ha kommet på trykk. Alle kan ha en dårlig dag. Men her må hele redaksjonen ha hatt en dårlig dag.
Stykket i seg selv kunne vært forbigått i stillhet, hvis det ikke var fordi det bekrefter en tendens: avisen har mistet orienteringsevnen.
Egeland vil gjerne være reflektert. Her slår han seg selv på munnen. Afghanistan er en alvorlig sak. Egeland sier regjeringen driver et narrespill. Mye av det han skriver er tøv, som at SV har lagt inn årene og at kritikken har forstummet.
Noen opposisjon finnes ikke, knapt en kritisk opinion. Tidligere hendte det at SV stilte undrende spørsmål. Nå er også de stille. SV har tråkket på strupen til sin egen sang.
Men det alvorlige er at han sår tvil om hele Afghanistan-operasjonen: det savner både mål og mening. For hvem kan vinne mot en motstander som bare haler ut tiden? Regjeringen driver derfor et narrespill. Den manipulerer ved hjelp av hemmelighold og taushet.
Men det har da aldri vært lagt skjul på at Afghanistan er et farlig oppdrag. Derimot har en betydelig opposisjon, fremført av SV i regjering, hindret at Norge tar sin del av ansvaret. Nå ser det ut til at krigen likevel kan komme til Meymaneh, og hva skal Dagbladet og SV gjøre da? Rope på tilbaketrekking fordi de ikke ser vitsen?
Det er to år siden Espen Barth Eide snakket om at norske soldater kan komme hjem i likposer.
Egeland snakker om at krigen ikke dekkes. Det har noe med forholdene å gjøre. Vil Dagbladet risikere at en av deres havner som gissel hos Taliban?
Mot slutten serverer Egeland sitt poeng. Han har spart det. Han åpner med å sitere historikeren Eric Hobsbawn og kaller ham «trolig den fremste i vår tid». Egeland siterer fra en ny bok hvor konklusjonen er at det «ikke er noen snarveier i historien». Men var det ikke snarveier Hobsbawn trodde på da han støttet bolsjevikene i Sovjetunionen?
Egeland mener åpenbart at ISAFs krig er en slik snarvei som er dømt til å mislykkes. Vil han overlate afghanerne til Taliban?
Den viktigste oppgaven for den norske regjering er ikke å krige i Afghanistan, hvor den er dømt til å tape, men å påvirke den amerikanske regjering!
DERFOR ER DET tragisk når Norge opptrer som politisk speidergutt i Afghanistan. Ingen vil benekte at det er viktig å bekjempe terrorister, men i dag er det enda viktigere å bidra til at vår allierte USA kvitter seg med sin stormannsgalskap og går tilbake til en mer rasjonell utenrikspolitikk.
Hvorfor ikke henge på i samme slengen at Pakistan overlates Al Qaida og islamister? Det er den logikken Egeland følger.
quo
