trond_andre_bolle_fullarticleimage

Da NATO la om og forsto at forsvarspolitikk i terrorens tidsalder betød at forsvarslinjen gikk i land langt unna, fikk venstresiden problemer. Den har alltid vært motstander av NATOs out-of-area-strategi.

Islamsk terror har svekket denne motstanden, Men venstresiden har fått hjelp av de humanitære, som er for dialog og fred, nærmest uansett. Våpen, særlig vestlige våpen, er av det onde.

Det lyder som et ekko av fredsbevegelsen på 20-30-tallet. Den trodde at bare mange nok var pasfister ville freden komme.

Det var noe helt annet som “kom”.

I Afghanistan ser vi en konstellasjon der Afghanistankomiteen, som er et underbruk av partiet Rødt og den maoistiske bevegelsen, er i allianse med Kirkens Nødhjelp. Kristne og maoister hånd i hånd. Er det troverdig?  Hvordan kan disse sameksistere? Det forutsetter at Kirkens Nødhjelp kutter ut den kritiske sansen. Det hjelper norsk presse dem med. De stiller aldri spørsmålstegn ved uttalelser som fungerer som propaganda for Taliban og jihadistene.

ANNONSE

Først går generalsekretær Liv Kjølseth i Afghanistankomiteen ut og legger premissene:

– En befolkning som føler seg urettferdig behandlet, vil ikke slå seg til ro med en ny brønn eller en bedre vei. Det nytter ikke å gi med den ene hånden og slå med den andre,

– Hvis Norge skal ta med seg én lærdom fra Afghanistan, bør det handle om militærmaktens begrensninger, konkluderer hun.

ISAF har altså behandlet sivilbefolkningen dårlig når den har prioritert skole, veier og vann? Er det fordi de som utførte jobben bar uniformer? Har de sivile følt det som et overgrep? Eller har de vært takknemlige for at beskyttelsen mot Taliban?

Hvis man lytter til Afghanistankomiteen er det ifølge dem NATO som har brakt krigen til Afghanistan.

– Den største tabben som ble gjort i Afghanistan, var å føre krig og bygge fred på samme tid, skriver Afghanistankomiteens generalsekretær Liv Kjølseth i en aviskronikk.

– Avstanden mellom den afghanske virkeligheten og Norges visjoner har vært stor, konstaterer hun.

– Utålmodighet, manglende langsiktighet og overdøvende militær tankegang har preget det afghanske prosjektet, mener Kjølseth.

Hvordan skulle ISAF unngått å føre krig og bygge fred samtidig? Kapitulert?

Konklusjonen kan bare bli at NATO skulle overlatt afghanerne til Taliban.

Oppsummering

Vi snakker her om en oppsummering av ikke bare Norges innsats, men synet på vestlig engasjement i muslimske land. Afghanistankomiteen er motstander av krigen mot terror. Det kommer neppe som en overraskelse. Men at NRK er det og norske medier er verdt å merke seg, de er ellers “statsbyggende” på hjemmebane.

Men det er de ikke lenger. Norske soldater står alene.

At også hjelpeorganisasjonene svikter dem, er nytt.

Da krigen i Bosnia raste var de samme medier og politikere motstandere mot at hjelpekolonnene fikk væpnet eskorte. De ville at man skulle “forhandle” med serberne. Det gjorde at hjelpeorganisasjonene var utlevert til serbernes vilkår.

Nå har man gått et skritt lenger og er mot vestlige våpen selv i et land som var arnested for den verste terror i moderne tid.

Det gir ordet appeasement et nytt innhold.

Ny-religiøs svada

Generalsekretær Anne-Marie Helland i Kirkens Nødhjelp er enig og slår i en aviskronikk fast at våpen aldri bygger fred.

– Fred skapes ikke av utenlandske politikere eller soldater, og det skapes ikke i maktens korridorer. Fred bygges innenfra og nedenfra, mener Helland, som understreker viktigheten av langsiktig bistand.

Hun mener Norge som følge av sitt mangeårige militære bidrag i Afghanistan, nå har et særlig ansvar for å bistå afghanerne.

– Det er derfor vår moralske forpliktelse å følge opp innsatsen i landet. Vi må bidra til forsoning på lokalt nivå, og vi må sørge for at vår bistand til landet er preget av kontinuitet og forutsigbarhet, mener hun.

Dette er så vrøvlete at det ikke fortjener å tas alvorlig, men det må det. Dette er ideologien som driver den norske godhetsindustrien. Man forstår konklusjonen som ligger i Hellelands tankegang: Vi har en ekstra forpliktelse til å ta imot alle afghanere som banker på vår dør.

Alltid frigjøringskrig?

NRK har systematisk ført kampanje mot Norges engasjement i Afghanistan. Mandag  leder av Afghanistankomiteen, Liv Kjølseth, intervjuet av NRK Dagsnytt om rapporten som evaluerer Norges innsats. Kjølseth liret av seg svada som var som hentet ut av 70-årenes kamp mot USAs innsats i Vietnam. Uten ett motspørsmål. Kjølseth og NRK er enige.

Den norske innsatsen til 20 milliarder kroner og ti drepte norske soldater har vært “bortkastet”. Slik oppsummerer NRK rapporten fra utvalget som har hatt tidligere utenriks-og forsvarsminister Bjørn Tore Godal som leder.

Så krass er ikke resymeet i Fedrelandsvennen som hadde konklusjonene søndag. Her heter det at Norges innsats var diktert mer av ønsket om å ha et godt forhold til USA, enn ønsket om å bygge Afghanistan.

Det er både å slå inn åpne dører og bruke feil premisser.

Selvfølgelig ble Norges innsats utløst av USAs behov. USA ble angrepet i historiens største terrorangrep. Hvis alliansen skulle ha noen betydning måtte det være i en slik situasjon. USA veltet Taliban alene, men trengte en bred koalisjon i sikringen og bygging av landet.

Afghanistan er ett av de vanskeligste landene man kan drive nasjonsbygging i. Pga sikkerhetssituasjonen måtte hjelpeinnsats og militær sikring gå hånd i hånd. Men dette passer ikke ideologien i norske hjelpeorganisasjoner, som er humanitær-venstreorientert. Kritikken har gått på at amerikanerne/ISAF truet sikkerheten til hjelpearbeidere ved å blande funksjonene militær/humanitær.

Man ønsket ikke å forholde seg til at det var forholdene på bakken som dikterte “blandingen”. Uten våpen ville det ikke vært mulig å drive hjelpeinnsats, eller: Man ville måtte gjøre det på Talibans premisser. Deler av hjelpeapparatet ser ikke ut til å ha noen problemer med det, slik noen av dem har gått inn for at “vi” også må være villig til å forhandle med IS.

Den humanitære/venstresiden ønsker ikke å forholde seg til hva Taliban står for. Norske medier har vært dårlige til å rapportere om Taliban og hva som skjer i Afghanistan. Aftenpostens Per Kristian Haugen kan kalle amerikanernes bombing av sykehuset i Kunduz for en “bevisst forbrytelse”, men Talibans veibomber som tar sivile liv, henrettelser av busspassasjerer osv, får ikke oppmerksomhet.

Det er en bevisst skjev fremstilling.

Når man vil evaluere innsatsen i Afghanistan ser det ut til være ut fra et ønske om å justere historien ut fra dagens politiske behov.

De ser bort fra at krigen er kommet til Europa, og at vi nå trenger soldatene like mye hjemme som ute.

Den virkeligheten klarer de ikke forholde seg til.

Slik kommer den manglende støtten til norske soldater til å ligne et manglende forsvar for Norge.
 

trond_andre_bolle_fullarticleimage

foto: Trond Andre Bolle i Afghanistan. Døde Bolle og de ni andre forgjeves?

 

https://www.nrk.no/urix/_-nytter-ikke-a-gi-med-den-ene-handen-og-sla-med-den-andre-1.12984048
http://www.vg.no/nyheter/utenriks/afghanistan/sterk-kritikk-av-norges-innsats-i-afghanistan/a/23703530/

Sterk kritikk av Norges innsats i Afghanistan

Norges innsats i Afghanistan har ikke bidratt til å endre utviklingen i landet, mener et ekspertutvalg som regjeringen har nedsatt.

Det norske engasjement i Afghanistan har kostet totalt 20 milliarder kroner. 11,5 milliarder har vært brukt til militære formål og 8,4 milliarder til sivile, heter det i rapporten.

Mellom 2001 og 2014 tjenestegjorde 9000 norske militære i landet. 10 norske soldater mistet livet, og mange er blitt skadet.

Militante islamistgrupper har fremdeles fotfeste i deler av landet, og Taliban står sterkere i Afghanistan enn noen gang, heter det videre i rapporten.

 

ANNONSE
Liker du det du leser? Vipps noen kroner til Document på 13629