I performance-kunst inngår publikums reaksjoner som en del av kunstverket. Lars Vilks gjør det samme, med sin politiske kunst. Men den kunstverdenen som opprinnelig begynte med performance som samfunnskritikk, forstår ikke hva han mener eller trekker seg tilbake i frykt. Den later som den ikke forstår det prinsipielle: Man kan ikke velge når man vil […]
Logg inn for å lese videre (abonnenter).
Støtt uavhengige nyheter!
Bli abonnentPluss-artikler blir åpnet 24 timer etter publisering. Artikler som er eldre enn to år er forbeholdt abonnenter.