Sakset/Fra hofta

København kommune advarer mot det bebudede samarbeidet mellom antatt moderate danske imamer og Hizb ut-Tahrir, og mer enn antyder at en allianse med den ikke fullt så moderate islamistorganisasjonen vil skade imamene og deres videre troverdighet i dansk offentlighet.

De aktuelle imamer med det åpne sinnelag er blant andre Det Islamiske Trossamfunds Mostafa Chendid og Mahmoud Fouad al-Barazi i Det Islamiske Forbund. Skal man dømme etter deres tidligere karriere er det kanhende ikke helt tilfeldig at disse ønsker å samarbeide med fundamentalistene i Hizb ut-Tahrir?

I den egyptiske avisen Al Ahram tok al-Barazi fullstendig avstand fra tanken på integrering av muslimer i Danmark, og Jyllandsposten hadde følgende å meddele i februar 2006:

Den herboende imam, Mahmoud Fouad al-Barazi, siger, at Danmark indoktrinerer børnehavebørn til dansk kultur og opfordrer muslimer til at hindre det.

Men i motsetning til moderate imam al-Barazi pådro Hizb ut-Tahrir seg nylig København kommunes oppmerksomhet og mishag da de overtok styret i en barnehage for å gjøre nettopp det.

Al-Barazi tok også del i delegasjonen som reiste rundt i Midtøsten med både ekte Muhammed-karikaturer og en hel del annet materiale – grisehyl-konkurrenten inklusive – man fant det opportunt å legge til for å forsikre seg om at trosfellene kom i riktig stemning. Den samme lemfeldige omgang med sannheten ble utvist da imamen i følge Weekendavisen påsto overfor Al Jazeera at det forelå planer om å brenne en koran på Rådhusplassen i København.

Den velmenende Mostafa Chendid har på sin side gitt uttrykk for et kvinnesyn som tilsier at kvinner har ansvaret for oppførselen til menn som etter sigende mangler enhver moderasjon. I B.T. tok han derfor til orde for at også ikke-muslimske kvinner skal dekke seg til for å unngå at menn forgriper seg:

Op mod hver 10. mand er sexgal og kan ikke beherske sig, mener Islamisk Trossamfunds nye imam.

Kvinderne skal passe på – og helst bære tørklæde. Ellers risikerer de at blive offer for overgreb.

Det kan nesten se ut som om religiøs fundamentalisme ikke er noe som bare er forbeholdt Hizb ut-Tahrir. For dersom man kan forestille seg at det varslede samarbeidet på noen måte kan skade anseelsen til de overnevnte moderate imamer ytterligere – ja, da skal en vel helst være ganske sterk i troen selv.