Sakset/Fra hofta

Le Monde Diplomatique feirer 4-års jubileum med ¨fordype seg, for ikke å si velte seg, i 911-konspirasjonsteorier. Det er forstemmende at en tidligere redaktør av Morgenbladet har gått fra å sverme for franske filosofer til å sverme for Avgrunnen.

Arrangementet går av stabelen på Parkteatret i Oslo, hvor AKP-gründer På Steigan har eierinteresser. Professor ved Fredsforskningsinstituttet Ola Tunander skal kommentere filmene om «statsterrorisme». At demokratiske stater – fremfor alt USA i spissen, men også Storbritannia og muligens vår egen – har demoniske trekk, og kan være villig til å sprenge tusenvis av mennesker i lufta. Den ene filmen påstår at ikke bare 911, men også Madrid og London-bombene var statsterror, eller: det kan reises tvil om hvem som sto bak.

Fra invitasjonen:

Konspirasjonsteoriene om hva som forårsaket angrepene i USA 11. september 2001 har hatt og har et økende omfang. Fra et liv på ‘undergrunns-nettsteder’ er diskusjonene nå på vei inn i «mainstream» media. Vi tar opp dette temaet på vår 4-års feiring fredag 20 april, på Parkteatret.

En meningsmåling utført av New York Times og CBS News høsten 2006 påstår at tallet på amerikanere som tror på den offisielle versjonen av hva som skjedde 11. september 2001 har sunket til 16 %, mens prosentandelen som tror at regjeringen direkte lyver er nesten det dobbelte. Dette er et fenomen som fortjener oppmerksomhet.

Vi viser vi utdrag av filmene «Terrorstorm» og «Press for Truth».
Terrorstorm tar som utgangspunkt en serie med tilfeller i moderne tid der stater har begått terroraksjoner og «false flag operations» for å gi seg selv et legitimt grunnlag for krigshandlinger, statskupp og innskrenking av demokratiske rettigheter for sin egen befolkning. Dette vil vi ta opp som del av diskusjonen fredag 20 april. Press for Truth er en annen av de etter hvert mange ‘9-11-filmene’ som tar opp problematiske sider ved den offisielle forklaringen på 9-11 og stiller bl.a. spørsmål ved hvorfor etablerte mediekanaler hittil ikke har vært i stand til å ta opp denne problemstillingen i sin fulle bredde. Svært mye informasjon som går imot den offisielle historien er publisert i spredte detaljer, men få setter disse enkeltbitene sammen for å forsøke å skape et større bilde.

I diskusjonene vil vi ta opp både begrepet og fenomenet «statsterrorisme» og spørsmål om hva som bestemmer dagsorden i den norske nyhetsformidlingen, med tematikken i filmene som eksempler.

Interessante teorier eller rabiat paranoia?
Alex Jones er en av de mest ekstreme og mest profilerte forkjemperne for konspirasjonsteoriene om 9-11. I denne filmen gir han et innblikk i hva som er hans bakgrunn for å produsere og tro på disse teoriene, og går et godt skritt videre fra 9-11 til også å så tvil om forklaringene for terrorhandlingene i London 2005 og Madrid 2004. Filmen begynner med en gjennomgang av «False flag operations» og statsterrorisme gjennom historien før den går løs på de siste års terrorhandlinger i London, Madrid og New York. Uansett om man ser på dette som interessante teorier eller som rabiat paranoia, så gir filmen et godt innblikk i hva endel av disse teoriene går ut på og hvorfor så mange er tilbøyelige til å tro på dem. Det at diskusjonene rundt konspirasjonsteoriene også er iferd med å bli tatt opp i de store mediekanalene gjør at dette nå er et fenomen man ikke bare kan avfeie. Mandag 16. april viser vi hele filmen.

Språket er behersket, men det er ingen tvil om at Truls Lie har latt seg besnære av konspirasjonsteoriene.

Debatten om «hvem skjøt Kennedy?» dannet skole: Den offisielle forklaringen tilfredsstilte hverken folks fornuft eller hjerte. Det var ubegripelig at Lee Harvey Oswald kunne vært alene, og enda mer usannsynlig at en nattklubbeier, Jack Ruby, ville skyte ham i politiets varetekt. Det fantes bevis som pekte mot andre forklaringer.

Å «gjenta» en slik skepsis overfor 911 er å dukke inn i en helt annen kontekst. Hvis det hadde eksistert legitim tvil ville den vært fulgt opp av mainstream medier. Det som finnes er fantaster og fantasier. Hvis man tror at USAs maktorganer er i stand til 911, er alt mulig. Da flyter politikken over i fantasien, og forskjellen på demokrati og diktatur forsvinner. Man mister enhver orienteringsevne.

Det er det jihadister og diktaturer ønsker. Det er deres ærend man løper ved å spre slikt sprøyt.

Politisk er det interessant at folk trekkes til det som mest minner om politikkens black metal: Det er ingen ufarlig lek.