Kommentar

Jens Stoltenberg har i striden om CO2-kutt avslørt holdninger, både klimapolitisk og styringspolitisk, som tyder på at han ikke har forstått alvoret i klimaendringene. Personalmessig minner hans behandling av Helen Bjørnøy om Gerd-Liv Valla.

På Dagsrevyen igår snakket Stoltenberg om behovet for en avveining av miljøtiltak mot alle andre sektorer som skriker på penger, helse, forsvar osv. Det var som om miljøsaken er «just one of those things», som pent må stille seg i køen av alle andre gode saker. Idag lar Aftenpostens Ole Mathismoen ham slippe unna med at Stoltenberg ikke vil ha noen gjentakelse av kappestriden på 90-tallet om å love mest, som om det er faren idag.

EUs mål om 20 prosent innen 2020 er ambisiøst ut fra dagens situasjon, men ikke ut fra hva som burde vært kuttet. Innen 2050 bør det være kuttet 50-60 prosent, og det bare for å oppveie veksten i land som krever å få utvikle seg.

Stoltenberg mener at Vesten må overføre penger til Kina, India og Brasil. Nok et eksempel på at han ikke følger med. Det er ikke penger disse landene mangler, men prioritering. Å overføre penger til så korrupte land vil bare utsette den demokratiske prosessen. Kina er iferd med å bli kvalt av forurensing og må selv finne ut at prisen blir for høy. Der åpner det ett kullkraftverk i uken!

Det tredje beviset på at Stoltenberg ikke har fulgt med, er at han sier Norge skal gå i bresjen for etterfølgeren til Kyoto. Det er typisk sosialdemokratisk tenkning: lag en komite, nedsett en kommisjon, så har vi noe å vise til når pressen spør. Imens dør kua. FN-systemet er tilpasset denne arbeidsmåten, og produserer et berg av resolusjoner.

Men da vil klimaendringene slå inn – garantert.

Helen Bjørnøy har skjønt dette. Man trenger bare være måtelig interessert for å få med seg at erkjennelsen har nådd et nytt nivå. Det siger inn at klimaendringene er igang, og vil akselerere. Det vil kreve en omlegging av måten vi lever på. Stadig mer brutalt vær vil berøre oss, uansett. Det kan kanskje få flere til å gå inn for en annen livsstil.

Man skulle tro at Gro Harlem Brundtlands etterfølger ville forstått at dette er en situasjon som kaller på visjonære evner: istedet for å snakke om skatter og avgifter burde Stoltenberg presentert en visjon for et miljøvennlig samfunn, basert på fiberoptikk og silisiumskiver og vannkraft. Norge har mange av forutsetningene for å realisere et slikt miljøvennlig samfunn. Men da nytter det ikke å snakke miljø, for i neste omgang å bruke fly istedet for tog og ville bygge en tredje rullebane på Gardermoen.

Man må gi folk en visjon om noe bedre, fordi alternativet er uutholdelig. Det er fantastisk at en ung statsminister snakker som en «gammel» mann. Behandlingen av Helen Bjørnøy er en skam. Det er den samme arrogansen som lå bak hos Gerd-Liv Valla. Når det kommer til stykket er det forbeholdt noen få å bestemme. Man skyver folk til side i full offentlighet.

Dagsavisen kan fortelle at Bjørnøys mål om 20 prosent kutt var klarert med regjeringen da hun holdt sin tale på klimamøtet i Nairobi sist høst:

Men før jul støttet både Halvorsen og Stoltenberg at Helen Bjørnøy lanserte konkrete mål under FNs klimamøte i Nairobi. Møtet tok et svært lite skritt i retning en ny klimaavtale etter at Kyoto-avtalen utløper i 2012.

Bjørnøys bekrefter overfor Dagsavisen at innholdet i talen var klarert i regjeringen.

– Dette var Norges standpunkt i forhandlingene i Nairobi, sier Bjørnøy.

I talen i Nairobi sa miljøvernministeren blant annet:

«Vi må være i stand til å kutte utslippene i størrelsesorden 20 til 30 prosent i perioden 2020-2030, og igjen må de utviklede landene ta hovedansvaret. Norge er rede til å ta sin del av de nødvendige kuttene» (Dagsavisens oversettelse).

Bjørnøy hadde
ryggdekning