Kommentar

Kofi Annan kan ikke ha forstått noe av hva et totalitært samfunn er når han kan si at det var bedre å leve under Saddam enn i dagens Irak.

I et intervju med BBCs dyktige Lyse Doucet sier Annan at irakerne den gang «hadde gatene». De kunne sende sine barn på skole i trygg forvissning om at de kom hele hjem.

Alle forstår hva Annan mener. Men man forventer litt større innsikt av en mann som har vært FNs generalsekretær i to perioder.

Det er riktig at det ikke var så mange bilbomber under Saddam. Det hadde den enkle forklaring at det var Saddam som monopoliserte volden, og den var så brutal at ingen så mye som tenkte på å gjøre noe.

I Bob Woodwards State of Denial forteller Saudi-Arabias ambassadør Bandar Sultan om et møte med Saddam. Det var rett etter okkupasjonen av Kaba-anlegget i Mekka. En god del ble skutt, men ikke alle. Saddam rådet kongen til å drepe alle, også slektningene. Ved en annen anledning sa han at hvis en mann ikke turde se ham i øynene, lot han ham henrette. – Men det kan du da ikke mene. Det er jo mange som ikke tør se deg i øynene, innvendte ambassadøren. – Det er riktig. Men når jeg tar alle er jeg på den sikre siden, sa Saddam og skoggerlo.

Annan burde kanskje tenkt på hvordan kurderne eller shiaene vil oppfatte et utsagn om at det var bedre under Saddam. De utgjør 80 prosent av befolkningen.

Annan sa dessuten at det som foregår i Irak er verre enn borgerkrig. Han sammenlignet med Libanon, og mente at det som foregår i Irak er verre. Men hvilket ord skal han bruke den dagen borgerkrigen virkelig bryter ut?

På toppen av det hele sa Annan at olje-for-mat-skandalen var en kjedelig affære. Men han trodde at historikerne kom til å se det i et større perspektiv. Annan trodde det bare kom til å bli en fotnote i historien.

Les også

-
-
-
-
-
-
-

Les også