Et ordtak sier at en konservativ person er en som er blitt overfalt av virkeligheten (mugged by reality). Men nå ser vi at noen går motsatt vei: De forsøker å sette virkeligheten på plass. Det er en fremgangsmåte som er dømt til nederlag.

Foranledningen var en artikkel i Financial Times om Harvard-professoren Robert Putnam, som har gjort studier i USA som viser at i multikulturelle samfunn synker tilliten mellom folk. Putnam var betenkt over de politiske implikasjonene, og ville gjerne ha med eksempler på at flerkulturelle samfunn har lykkes i å bygge ned skillelinjene og dannet et nytt «vi». Eksemplet er USA.

Erling Dokk Holm gjorde oppmerksom på at Harvard sendte ut en pressemelding som korrigerte artikkelen i Financial Times. Men det er lite eller ingenting som korrigerer John Lloyds artikkel, annet enn en setning om at «trends are not fate».

Derimot viser Harvard til en påfølgende kommentar av John Lloyd, som de mener gir en mer presis fremstilling selv om den tonen fremdeles er skeptisk. De kan neppe ha lest den.

John Lloyd setter fingeren på et ømt punkt: Det finnes negative sider ved det multikulturelle samfunn. (De positive har vi hørt om lenge.) Det er erfaringer folk gjør i hverdagen. Å undertrykke og hindre at dette blir luftet ut, er «farlig». Det skaper et demokratisk underskudd, og gir innvandrere falske forhåpninger om at de kan ikle seg offerrollen og gå fri.

The narrative that different ethnic and national groups can, in mixed communities, enrich and stimulate each other is not false: but it has a downside, which most ordinary people think is common sense.

You get higher degrees of irresponsibility, alienation, crime and violence in communities where the ties of more traditional structures are weak or broken, where the unwritten laws are not known to incomers from different cultures, and where these incomers may face indifference, hostility or even worse.

In these communities, it is often elderly citizens who mourn the loss of the familiar and shrink from the new and apparently threatening. And the cuff on the ear or the quiet word with parents has been replaced by the formal report and codes on «respect».

Den velmenende eliten vil gjerne kompensere for ubehagelige fakta og innfører en dikotomi, en todeling av samfunnet, der all skyld legges på den etablerte befolkningen og innvandrerne gjøres til ofre, som per definisjon er uskyldige. Det er i virkeligheten en oppskrift på å forstørre konfliktene.

This mindset saw purity in the discriminated – as if any humans could be pure, as if any group could be free of crime, as if cultures that privilege male bravado and gang solidarity could fail to be frightening and violent to other groups and individuals who do not.

As David Goodhart, the editor of Prospect magazine, has long argued (to initial abuse), to indulge in liberal fantasies about the purity of victimhood is to betray both host communities and immigrant ones, for it assigns to the former the charge of at least incipient racism and to the latter the eternal status of privileged victim – a position which, to be sure, can be both profitable and eagerly sought, by those who know how to play victim politics.

Above all, to fail to puncture these fantasies is to betray liberalism itself. An important element of it is currently based on a myth, and appoints as guardians of that myth a raft of diversity advisers, political aides, politicians themselves and above all others, the media.

These groups end up telling people to ignore their experience and think in approved ways. A free society is bound to revolt: and that destroys the liberal approach, and puts at hazard the gains of our mixing and mingling.

Med noen få setninger får Lloyd sagt hva som ennå ikke er akseptert i den etablerte debatten: At de «gode» mytene fungerer som tilsløring av problemene, og er med på å øke kløften mellom innvandrere og innfødte, og mellom de styrende og folket.

I et fritt samfunn kan ikke dette bedraget vedvare. Man kan ikke ustraffet si til folk at deres erfaringer er ugyldige. Men det gjøres over en lav sko.

An insult to reason
By John Lloyd
Published: October 21 2006 (sub only)