Kommentar

Israel har satt i gang en storaksjon mot Hamas og Islamsk hellig krig, etter flere rakettangrep mot sørlige Israel. «Hamas er en katastrofe for palestinerne, en trussel mot freden og et problem for Israel», sa Shimon Peres i et klipp som ble vist i TV2-nyhetene.

De militante gruppene regner det som en seier at Israel har evakuert Gaza, og slipper de destruktive kreftene løs igjen. Ariel Sharon fikk gjennomført evakueringen av Gaza tross ikke ubetydelig motstand i eget parti, der motstanderne har advart mot at det vil føre til en opptrapping av volden fra palestinsk side.

Sharons ordre om å gjenoppta strategien med likvideringer og arrestasjoner av ledere i de militante gruppene er ikke overraskende. Det å ikke svare på angrepene fra de militante palestinske gruppene ville bli oppfattet som et svakhetstegn. Nå står bakkestyrker klar på grensen til Gaza for å gjennomføre nye militære operasjoner.

Det lyder hult når palestinske ledere programmessig hevder Israel dermed vil knuse håpet om gjenopptakelse av fredsprosessen, når Mahmoud Abbas og hans mannskap åpenbart ikke vil eller ikke klarer å ta hånd om situasjonen i Gaza og få kontroll med de militante gruppene. Det er disse som ødelegger alt håp om en ny fredsprosess. Reuters siterer Abbas som sier om Sharon at «han ønsker ikke fred, sikkerhet eller forhandlinger». Med det framstår Abbas som en leder som har gitt opp å etablere et fungerende styre og kontroll i det palestinske samfunnet, og tyr til de velkjente, gamle beskyldningene mot israelske ledere. Det er tafatt.

På hjemmebane utsettes Sharon for ganske utrolige manipuleringsmetoder fra motstandere i Likud, anført av Benjamin Netanyahu. Netanyahu forsøker å få kastet Sharon ved å tvinge fram et nytt ledervalg i november. Under en viktig partikongress i dag ble mikrofonen skrudd av to ganger da Sharon skulle tale, etter at Benjamin Netanyahu hadde holdt sin tale. Det er en særdeles kynisk intern kamp om makten i regjeringspartiet, på et kritisk tidspunkt. At Netanyahu velger å føre kamp om partimakten og forsøke å svekke Sharon nå, er et dårlig tegn. Det er et enda dårligere tegn at det brukes sabotasjemetoder for å hindre Sharon i å snakke. Netanyahu spiller i realiteten på lag med de militante palestinske gruppene og utnytter voldsutviklingen til egen vinning. Sharon ga opp å holde sin tale, forlot salen, og dette ble vist direkte på israelsk TV. Hva skjer hvis Netanyahu skulle vinne avstemningen om ledervervet? En mulighet er splittelse i Likud mellom en fraksjon under Sharon og en fraksjon under Netanyahu.

Evakueringen av Gaza er kjernen i maktkampen som kan svekke Likud. Sharon ville i sin tale si at det var ikke noe alternativ til evakueringen av Gaza. «We had a dream that was both good and fair, but we must also face the harsh reality — that you cannot have a democratic Jewish state and control the whole of Eretz (Biblical) Israel,» ifølge AFP.

Den israelske strategien med likvideringer av militante ledere ser ut til å ha effekt. I dag, søndag, etter at fire militante ledere (to fra Hamas) var blitt drept i to «target assasinations», erklærte en Hamas-leder at rakettangrepene mot Israel fra Gaza midlertidig skal opphøre. Det ble pakket inn i formuleringer som skal gi skinn av at det handler om at Hamas holder avtaler: «Under the committment to the national agreement, made in Cairo (i mars), to a cooling down period until the end of 2005, the movement announces that it has stopped its operations from the Gaza strip against the zionist occupation.» (AFP)

Hamas har den siste tiden vist at gruppen ikke har til hensikt å respektere noe som helst, og refererer til en «okkupasjon» som er historie. En av katastrofene som Hamas og andre militante grupper påfører palestinerne, er at de ødelegger alle muligheter for å bygge et fungerende palestinsk samfunn, og hindrer alle forsøk på å skape grunnlag for en fredelig utvikling.

Noe som utløste de palestinske rakettangrepene mot Israel, var en eksplosjon som drepte 15 mennesker under et Hamas-møte fredag. Både israelske og palestinske myndigheter har sagt at Israel ikke hadde noe med eksplosjonen å gjøre. Det var eksplosiver i en Hamas-jeep som gikk av. Men alt som går galt kan, og bør, brukes mot israelerne.

Onsdag er det fem år siden starten på den godt planlagte nye intifadaen. Arafat gjorde mange feil som leder, og intifadaen har vært en stor ulykke for både israelerne og palestinerne. Om lag tusen israelske sivile og soldater er blitt drept, men fire ganger så mange palestinere. Før intifadaen startet på ny, var det ennå håp om et steg videre i fredsprosessen, men på den tiden var det også åpenlys kritikk og stor misnøye blant palestinerne mot den enorme korrupsjonen i den palestinske ledelsen, som gjorde at vanlige palestinere levde i fattigdom og ikke opplevde økonomisk bedring. I stedet ble det ene etter det andre av flotte hus reist av palestinske ledere, og det var godt synlig hvor giverlandenes penger havnet, i tillegg til alt som gikk inn på Arafats konti.

Intifadaen har vist seg å være en feilslått strategi, om strategien var en annen enn å lede kritikken og misnøyen vekk fra den interne korrupsjonen og maktmisbruken. Israels evakuering fra Gaza kan brukes av de militante gruppene som tegn på seier, akkurat som Hizbollah bruke tilbaketrekkingen fra Sør-Libanon som tegn på militær seier våren 2000. Men det har ikke ført til noen som helst gevinst for palestinerne. Det siste året har antall drepte palestinere gått betydelig ned, og dette forklares ikke minst med en «less than watertight truce by Palestinian armed factions.» (AFP)

Dette er noe som ikke registreres i norske medier. NTB har følgende informasjon å bringe til torgs, og gir inntrykk av hvor uforsonlig militant Sharon er, mot de fredssøkende palestinske (militante) gruppene: «Israels statsminister Ariel Sharon vil føre et langvarig felttog mot militante palestinere. Samtidig kunngjør Hamas stans i alle rakettangrep fra Gazastripen.» Ifølge NTB har Israel gjennomført fem luftangrep som svar på én eneste rakett som ble skutt inn på israelsk territorium. Dette «eneste» rakettangrepet var et svar på et dødelig bombeangrep under et Hamas-arrangement. Et godt stykke lenger ned i NTB-meldingen kommer en opplysning om at eksplosjonen skjedde i en jeep som tilhørte Hamas og var full av eksplosiver. Hilde Henriksen Waage forklarer via NTB at den israelske evakueringen fra Gaza skapte store forventninger blant palestinerne, forventninger som ikke er blitt innfridd, og at det utløste en ny voldsspiral. Hvilke forventninger, og hvem som ikke innfridde, det sies det ingenting om. Sharon er fortsatt den store, militante fienden. Alt er Israels, og Sharons, skyld.