Kommentar

To historier i Midtøsten
Vi kan våge å håpe på at selvmordsbombene i Midtøsten/Israel nå fjerner resten av fundamentet for Yasser Arafat, og at de militante gruppene møter en ekte «intern» motstander i Mahmoud Abbas. Historien har jo vist at ofte fører destruktive veivalg til egen destruksjon, så også for Arafat og forhåpentlig for terrorgruppene. Ariel Sharon oppfordrer i dag til å legge Arafat «politisk død» etter de siste bombeangrepene. Nå er han heller ikke lenger palestinernes eneste leder, han er blitt en levning fra fortiden, et symbol uten status i Vesten. Israelske myndigheter mener likevel at han fortsetter å sende ut beskjeder med oppfordring til terrorhandliger fra bunkeren sin i Ramallah, og tar i mot gjester. Sharons siste utspill om å nekte å møte politikere og utsendinger som besøker Arafat, er et steg i retning av den politiske graven som Sharon gjerne vil se sin gamle fiende i. Den andre palestinske historien i dag er at statsminister Abbas har hatt sin første telefonsamtale med president George W. Bush. Talsmann Ari Fleisher sier samtalen var «friendly and hopefull». Bush nevnte forøvrig, med forakt, i NBC-dokumentaren som ble sendt i NRK i går, hvordan Arafat hadde behandlet Bill Clinton. Det er klart at Bush og Sharon har helt sammenfallende oppfatning av Arafat og spillet hans. Det man frykter, er at Arafat skal lykkes i å spolere alle nye forsøk på en ny fredsprosess. Når historien en gang skrives, vil konklusjonen bli at Yasser Arafat aldri skulle hatt Nobels fredspris, og at ekstremisten Kåre Kristiansen faktisk har æren i behold i den saken.