Kommentar

Statsminister Ariel Sharon kjemper mot opposisjon i Likud som er mot planene om tilbaketrekking fra Gaza, men får nå en klam omfavnelse av Hamas.
Det vil selvfølgelig tjene Sharons motstandere, den indre opposisjonen og bosetterne, som mener planene om full evakuering av Gaza er å belønne terrorisme. Hamas ønsker å feire en militær seier over Israel, akkurat som Hizbollah gjorde i Sør-Libanon i 2000. (Kanskje også en utspekulert hevn over Sharon for likvideringen av Hamas’ åndelige leder, sjeik Yassin, og den nyvalgte politiske ledere, Rantisi, for kort tid tilbake!?)

«Hamas said in a statement late on Tuesday that exiled officials met Hizbollah leader Hassan Nasrallah in Lebanon to discuss Israeli Prime Minister Ariel Sharon’s plan for pulling troops and settlers out of Gaza.
«The Palestinian people would be delighted at any Zionist withdrawal,» the statement said, while adding that it should not be at the expense of Israel keeping land elsewhere.
[….] Hamas has said it could suspend attacks from Gaza if Israel quit the whole of the strip.
Keen to claim any Israeli pullout as a victory, Hamas has compared it to Israel’s withdrawal from southern Lebanon in 2000 under pressure from Hizbollah guerrilla attacks.»
(Reuters tirsdag)

Benjamin Netanyahu (finansminister i regjeringen og rival i Likud) leder opposisjonen mot Sharons planer.

Regjeringen skal stemme over (!) planen om tilbaketrekking søndag, det blir showdown for regjeringen Sharon selv om statsministeren antagelig vil vite før det hvor mange han har med seg. I dag, onsdag, sier han at han kommer til å få det som han vil. USA gir ham dessuten ryggdekning ved å si at de støtter Sharons oppprinnelige plan om full evakuering fra Gaza-stripen, og ikke noe kompromiss om å fjerne enkelte bosettinger og ellers at IDF blir stående, slik opposisjonen vil. Sharon vil ha Israel helt ut av Gaza, og overlate det til palestinerne å styre. Sharon har fått støtte for planen fra Egypt og vil be Egypt hjelpe til med sikkerheten blant annet ved å stanse våpensmuglingen fra Egypt til Gaza. Neste uke reiser utenriksminister Silvan Shalom til Kairo for å snakke med president Mubarak – interessant nok, siden Shalom ikke støtter planen om tilbaketrekking. Reuters skriver at Shalom er en mulig «swing vote» for Sharon, som har sine overtalelsesmetoder.

Sharons rolle i israelsk politikk og når det gjelder forholdet til palestinerne, er så forunderlig og paradoksal som det bare kan være i israelsk politikk.
Han framstår stadig som den egenrådige og viljesterke, kompromissløse generalen, men hvem ville ha trodd at bosetter-strategen Sharon er den som skulle drive gjennom en evakuering av hele Gazastripen, og setter sin politiske posisjon inn på å gjøre det?

Om planen hans skulle tape, vil Sharon ha endret Likud og israelsk politikk på en fundamental måte i forhold til bosettinger, påpeker The Economist:

Mr Sharon’s ideas will re2_kommentar on the table even if he is defeated. After all, merely seven months ago, the idea of evacuating one tiny settlement in Gaza was heresy in the Israeli cabinet. Now, the removal of at least three settlements is accepted by a solid majority of Likud’s ministers. Mr Sharon may have gambled his own position away. But he has brought his party, which has historically made keeping all of Gaza and the West Bank an article of faith, around to the principle of evacuating settlements. Whether or not his plan is passed, Mr Sharon’s legacy will include this crucial change in Israel’s political direction.