Kommentar

Dagfinn Høybråten har ertet på seg den liberale herskerklassen. I USA var det folks oppfatning av den som førte til at Kerry tapte valget. Som en kommentator sa: Spør du folk flest hvem som styrer USA, så tenker de ikke på big business, Kongressen eller Det hvite hus. De tenker på den liberale eliten som sitter på kommandopostene: medier, akademia og Hollywood.

Mannen bak observasjonen, forfatteren Thomas Frank, gikk ikke god for påstanden. Men faktum er at brede lag oppfatter det slik, og Kerry var litt for mye elitens mann til at han ble akseptert for det han sto for.

Det er på den bakgrunn man må se verdikampen. Grasrota var mot verdiene som det liberale establishment forbindes med: the permissive society.

Det handler ikke bare om guns, gays and God. Det handler mer om et klima, der sikkerhet fører til en oppmerksomhet og søken mot tryggere, mer tradisjonelle verdier.

En spennende tanke ville være om en slik verdiforankret høyrekoalisjon var mulig i Norge.

Dagfinn Høybråten + Carl I. Hagen + Erna Solberg! Det ville gitt klarere linjer, og et klart alternativ til de røde. Det er jo verdier og ideologi som skiller. Økonomisk er det fint lite, selv om Stoltenberg prøver å male fanden på veggen.

Den liberale eliten gjør nå alt for å kjeppjage Høybråten tilbake til revehiet slik at han ikke skal våge å stikke hodet ut igjen. Er det egnet til forbauselse at også Aftenposten deltar i høysang til toleransen, og vil ha formålsparagrafen fjernet.

Men venstrealliansen er skjør og har mange lik i lasten. Ved å kjøre på for fullt for toleransen er de gisler for det muslimske mindretallet som er en upålitelig alliert i kampen for toleranse og mangfold. De risikerer bokstavelig talt å bli dolket i ryggen av en ny spektakulær voldshandling, politisk, religiøs eller psykiatrisk, eller uttalelser som dem Zahid Mukhtar kom med.

Hvis høyresiden hadde våget å benytte seg av samme råpopulistiske argumenter som den liberale eliten, ville grasrota tatt bølgen, for det er hva et stort flertall av det norske folk mener, hvis du snakker med dem på tomannshånd. Det er jo nok av grelle eksempler å hente fra virkeligheten. Men faktum er at høyresiden ikke har utnyttet dem politisk. FrP er forsiktigere enn tidligere, situasjonens alvor tatt i betraktning. Også Hagen kommer på etterskudd i forhold til utviklingen, så fort går den.

Kaka i vulgærpropaganda tar rettferdighetens vokter Thomas Hylland-Eriksen, i et debattinnlegg i Dagbladet, med tittelen Misjonær Høybråten.

Hylland-Eriksen utlegger det som at Høybråten går til et protestantisk korstog. Han bruker uttrykk som «Høybråtens aggressive protestantisk misjonering».

Ifølge professoren vil Høybråten la ett religiøst verdensbilde ha forrang fremfor alle andre verdensbilder.

Det rekker med et minstemål av nøkternhet og common sense for å vite at det Høybråten gjorde for å sette foten ned og si: stopp en hal! har vi ikke kommet langt nok i nedbygging av felles verdier? Dagens formålsparagraf er stort sett sovende. Det er allerede kommet så langt at barn i de fleste barnehaver ikke lærer religiøse julesanger, og de er som kjent kjernen i jula. I stedet er den kristne tradisjon erstattet av noe utflytende, kjønnsløst som kan være vel og bra som kakepynt, men ikke gir den ballast et menneske trenger i livet.

Høybråten er ikke fundamentalist, og røper heller en god sans for timing. Begeret er allerede fullt. Det er en erkjennelse på gang av at det multikulturelle samfunn kanskje er en illusjon. Tolerant, ja. Men ikke grenseløst.

Det den liberale eliten gjør er å to ting: De øker presset og faren for at et intolerant islam skal få innpass i det norske samfunn, få etablere brohoder det kan utvide gradvis. Ett viktig mål er å fordrive kristen tradisjon fra skole og utdanning. Merk: tradisjon, ikke lære!

Det er beklagelig at ikke Det mosaiske trossamfunn har sett at den kristne kulturarven, som er et helt presist begrep, er et bolverk mot en fremrykkende islam, men har deltatt i kampanjen mot KRL-faget.

FN har et Janus-ansikt i denne kulturkampen, som det også hadde det under den kalde krigen. Det er ikke noe nytt.

Eller: den liberale eliten fremprovoserer et høyrebacklash, som stemmer inn en blå koalisjon. Selv Dagblad-ungdommen bryr seg mer om sine barns fremtid enn å være hippe når det kommer til stykket.

Den norske kirke glimrer med sitt fravær i denne analysen. Den har selv meldt seg ut av kulturkampen ved å bli nesten usynlig. Bondevik representerer denne bleke, testosteron-fattige kristendommen. Så er han da også teolog. Høybråten har teft. Måtte han ikke miste sporet!

Misjonær Høybråten
Mange ville bli lettet dersom moderate protestanter kan stå frem og ta klart avstand fra Dagfinn Høybråtens agressive synspunkter.
THOMAS HYLLAND ERIKSEN PROFESSOR, UIO

Les også

-
-
-
-
-
-

Les også