Det begynte med en frimerkenotis i VG for et par uker siden: en iransk-født canadisk fotograf var blitt slått ihjel av iranske vakter fordi hun våget å ta bilder utenfor et fengsel. Siden har Lars Sigurd Sunnanå fortalt om denne tilsynelatende bizarre historien: Myndighetene ble nødt til å innrømme at Zahra Kazemi (54) døde av slag mot hodet. Canada forlangte liket utlevert, men Iran nektet. Hun var iraner i deres øyne. Torsdag kan Herald Tribune fortelle fra begravelsen, som nettopp foregikk i Shiraz i Iran. Hun hadde fotografert en protestdemonstrasjon utenfor det beryktede Evin-fengslet, da hun ble tatt. Det var 23. juni. Den 11. juli ble hun slått ihjel. En avis som står myndighetene nær mente hun kanskje hadde gjort det selv for å legge skylda på myndighetene. Det står i stil med at regjeringen nektet å utlevere henne til Canada, og at mannen som skal etterforske dødsfallet er den stenharde konservative dommeren Saeed Mortazavi. (Han har siden overlatt saken til en militærdomstol) Dette sier mye om dagens Iran, om prestestyrets vold og president Khatamis maktesløshet.
Iran koker nedenfra. Det har trolig et hemmelig atomprogram gående, og har amerikanerne som naboer både i vest og øst. Men det spiller ingen rolle. Volden er blitt en naturlig del av maktutøvelsen. Den er blitt refleks. Og eksil-iranere “eier” man. At de har nytt statsborgerskap endrer ingenting.
Canada tilbakekaller sin ambassadør for konsultasjoner, men statsminister Jean Chretien er svært forsiktig: -I’m very unhappy that they could take a journalist and kill a journalist. It’s unacceptable and I protesten very strongly, sier Chretien.
Feebly, vil nå jeg si, hvis det ikke var noe sterkere enn dette. Unhappy? Zahra Kazemi ble drept av tre grunner:
Fordi hun er kvinne. Kvinner er ikke verdt noenting i Iran.
Fordi hun har emigrert og automatisk defineres som opposisjonell.
Fordi hun er journalist og våget å bruke yrket til å dekke en demonstrasjon.

Til sammen utløser det en vrede sterk nok til å at hun blir drept, i varetekt, hvilket garanterer at det blir oppdaget. Det sender et sterkt signal til Vesten om hvor mye man respekterer et statsborgerskap. Kanskje sier det også noe om hvor liten respekt et diktatur har for et ettergivende diplomati, som Canadas. Det er tvilsomt om det samme ville skjedd med en amerikansk statsborger.

Det viktigste er likevel Zahra Kazemis mot. Regimet drepte henne fordi hun hadde mot til å utfordre dem på hjemmebane. Hun forlot trygge Canada. Ved å svare som de gjorde viser prestestyret sitt sanne ansikt. Det er ikke pent.

ANNONSE

Verden er blitt fattigere. Det trenger mennesker som Kazemi. Omtrent samtidig som hun ble slått ihjel, ble en russisk TV-journalist drept utenfor døra til leiligheten sin i Moskva. Dette var også en “flimmer-nyhet” jeg gjerne skulle visst mer om. I Putins Russland kan det bli skjebnen hvis man har det personlige motet som kjennetegner et menneske.

ANNONSE
Liker du det du leser? Vipps noen kroner til Document på 13629