Kommentar

Regimet i Iran er mye verre enn vi later som. Derfor smiler mullahene så bredt. De vet at omverdenen ikke stiller dem til ansvar. Vesten, les Statoil, vil gjerne ha oljen, selv om regimet voldtar folket for åpen scene. Det andre som holder Vesten i age er respekten for religion; turbaner og islam.

Det er forklaringen på at Iran hele tiden har holdt en så selvbevisst profil: De ser Vestens grådighet og deres respekt, for ikke å si underdanighet for islam. Vi er bare dhimmier og oppfører oss deretter.

Til tross for at ayatollah Khomeini innførte den totalitære utgaven av islam, som i dag truer vår samfunnsform, behandler vi regimet med silkehansker og svikter samtiidig den demokratiske opposisjonen. Det er 49 millioner stemmeberettigede iranere. De fleste av dem kommer ikke til å stemme. Prestediktaturet kommer ikke til å vare. Kanskje det hadde vært smartere av Statoil å markere litt tydeligere hvor sympatien lå?

Tilfellet Zahra Kazemi viser at regimet er adskillig verre enn Chiles Pinochet. Der var undertrykkelsen hard den første tiden, men hva ville skjedd hvis Pinochet hadde drept en amerikansk-chilensk fotograf 25 år senere. For doing what? For å fotografere mennesker som holdt vake over arresterte familiemedlemmer. Da hadde hun blitt utropt til martyr! Hvorfor er det ingen som har utropt Zahra Kazemi til martyr her på berget? Det hadde hun fortjent. Det vil si: Det er hun jo, i store deler av verden hvor iranere lever i eksil. Det er en halv million bare i California.

I Daily Telegraph Weekly finner jeg en artikkel om hvordan hun ble drept. Det var ikke slik at det ble slått litt hardt og så fikk hun en indre skade man ikke oppdaget før det var for sent. Man unnlot å sende henne til behandling også etter at skaden var oppdaget.

Vokterne fra Evin-fengslet ble med til undersøkelsen hvor legene ga ordre om scanning av hjernen. Det gikk 12 timer før det skjedde. Man ville med andre ord være sikre på at hun døde. Bildene viste at hun hadde vært utsatt for ekstrem vold, med store indre blødninger som resultat. Irans helseminister Masoud Pezeshkian har innrømmet at hennes liv kunne vært reddet.

Disse nye oppysninger stammer fra et nytt vitne som står frem et BBC-program, This World.

At hun ble behandlet med slik forakt, til tross for hennes utenlandske pass, henger sammen med at hun både er av iransk avstamning og var kvinne. Kvinnene er arenaen for fascist-islams kamp om hjertene. Ingenting provoserer mer enn kvinners frigjøring. Det har det gjort helt fra utsendinger fra sultanen av Egypt kom til Frankrike for å studere vestlig levevis på begynnelsen av 1800-tallet. Utsendingen kunne etter en stund forbauset konstatere at kvinnene (bortsett fra aristokratiet), til tross for naken hud og fri bevegelighet var sømmelige.

BBCs Jim Muir hadde igår intervju med regimets supportere på gaten i Teheran: Grupper av menn. De er aggressive, føler seg forurettet, og har følgelig rett til å ta igjen. Maskulinitet forstått som kvinnefiendtlighet ligger tykt utenpå dem. Det er noe kvalmende ved ansiktene deres. Vi har sett på spillefilmen «Sirkelen» hvordan det er å være kvinne i Iran.

Jeg vil påstå det er verre enn Chile under juntaen, verre enn apartheid. Fordi undertrykkelsen skjer i Allahs navn. Det er det som er det forferdelige med den totalitære islam. Det er en krenkelse både av skaperverket og skaperen. En dobbel skjending.

Derfor holder prestestyret på å kurere iranerne for islam.