Iranske ledere liker å fremstå i turban og fotside kjortler. De agerer kultiverte, og fromme, og reagerer voldsomt fornærmet hvis noen våger å antyder noe som strider med dette bildet.

Taktikken virker. Mange statsledere kvier seg for å gå i rette med Iran, og stoler på at alt ordner seg med dialog.

Historien om Zahra Kazemi viser lederskapets sanne ansikt. Den råskap og villskap hun ble drept med, sier mye. Kazemi kom fra Iran. Hun var blitt canadisk borger.

Vi kjenner til at visse land nekter å godkjenne at en av deres har fått et annet statsborgerskap. Blant annet NATO-landet Tyrkia har oppført seg slik overfor opposisjonelle som f.eks. har fått svensk statsborgerskap. Det har ikke beskyttet dem det dugg.

Kazemi kom til Iran i juni 2003. Hun var blitt profesjonell fotograf. En flott kvinne. Hun ville fotografere pårørende som ventet utenfor Ervin-fengslet. Det ble oppfattet som en åpen provokasjon av maktens menn.

Hun ble arrestert, og døde i fengsel. Historien kom raskt ut. Hun har familie i Canada som etterlyste henne. Men selv om det ble klart at hun ble drept, så virket det som en ulykke. At noen ikke helt beregnet styrken i slagene f.eks.

Nå vet vi bedre. Kazemi ble rett og slett torturert til døde. Det var meningen at hun skulle dø, på verste måte, med en lemlestet kropp og voldtatt som kvinne.

Hvordan vet vi plutselig alt dette? Skjebnen har mange uransakelige veier. Kazemi ble ført til Revolusjonsgardens sykehus, og legen som undersøkte henne hadde aldri sett et torturert menneske før. Shaharam Azam fikk sjokk. Etter et par år lot han som han trengte medisinsk behandling utenlands, og fikk reise ut. Nå befinner han seg i Canada hvor han har fått asyl med sin familie. Han har stått frem og fortalt hva han opplevde:

He said Kazemi had numerous injuries including a damaged skull, a broken nose, broken fingers, missing fingernails and toenails, a smashed big toe, a ruptured left eardrum, battered feet, evidence of a flogging and bruises all over her body.
«I could see this had been caused by torture … it was the first time I’d seen someone who had been tortured. It was shocking,» Azam told a news conference through an interpreter.
Azam said that as a male doctor in an army hospital, he was not allowed to examine Kazemi’s genitals. A female nurse who tried to insert a catheter noticed «brutal damage to the genital parts», he said. (reuters)

Kazemi brøt en rekke forbud: hun emigrerte, og det var å trosse revolusjonen. Hun er kvinne, men satte seg opp mot reglene for kvinners rolle. Hun fikk et yrke, det var provoserende, og hun ville fotografere fangers pårørende. Til sammen gjorde dette at man ville statuere et eksempel. Den slags uavhengige kvinner skal ødelegges, og det skal skje sakte. Det ligger et grunnleggende hat mot kvinner og det kvinnelige i Khomeinis revolusjon. Det er ett av de mest forferdelige trekk ved denne type islam. Selv ordet fascisme blir for svakt.

Som når verden konfronteres med nazismen, eller noe annet som det ikke går an å snakke til: demokratiene snur ansiktet en annen vei.

Canada hjemkalte sin ambassadør i 2003. Sterke røster krever at det skjer igjen, men regjeringen sier at det er mer nødvendig enn noensinne at ambassadøren er på plass for å kunne forfølge saken. Virkelig? Er dette en realistisk vurdering?

Canada fikk ikke utlevert den dødes kropp. Ambassadøren fikk ikke en gang være til stede under rettssaken! Først påsto myndighetene at hun hadde dødd av slag. Men saken provoserte mer reformvennlige krefter. En kommisjon fant at hun var blitt utsatt for voldsomme slag. Likevel gikk en domstol ifjor bort og frikjente en sikkerhetspolitimann som var tiltalt for å ha drept Kazemi. Nå heter det igjen at Kazemi falt og slo hodet mot gulvet1

Det krever ganske mye gusto å komme med en slik versjon etter alt som er kommet frem. Det er det samme som å gi Canada, Kazemis familie, alle iranere i eksil (det er mange milioner), og hele verden fingeren.

Den samme blanding av aggresivitet og teater-fornærmethet preger Irans atom-diplomati. Og EU forsøker seg med det milde, men aner kanskje innerst inne at de blir holdt for narr.