Politet nedlegger sine forbyggende avdelinger pga. ressursmangel. Men det forhindrer ikke at ekstremismeutvalget fredag legger frem en 500 siders rapport om hvordan ekstremisme kan forebygges: Alle skal delta.
Sjølv om Sylo Taraku politisk sett står eit stykke frå document, er han ein fornuftig og sakleg person. I vår kom han ut med boka «Innvandringsrealisme. Politikkens muligheter i folkevandringens tid», som har fått svært positiv omtale. Det er fortent.
«Tiden har løpt fra sinte protester mot romaner og karikaturer», hevder Sylo Taraku. Det er snarere slutt på tiden hvor noen lager romaner eller karikaturer som kan provosere voldelige muslimer. Europeerne er underkastet.
Uansett hvor mye Sylo Taraku måtte mislike det, så er nordmennene et folkeslag. Det har med slektsrøtter å gjøre. Ingen blir nazist av å fastslå dette opplagte. Pust dypt.
LIM-nettverkets Sylo Taraku foreslår at personer som søker asyl i Schengen-sonen, får søknaden behandlet i et transittland. Begrunnelsen er ikke at menneskestrømmen er et problem i seg selv, men at «ytre høyrefløy får makt» hvis den fortsetter.
Mens Sylo Taraku reagerer allergisk på Asle Tojes bruk av begrepet «etniske nordmenn», har kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen en adskillig mer fruktbar vinkling på saken i Morgenbladet den 24. februar.
Det er interessant å se reaksjonene på volden i Bergen. Kjente stemmer som Sylo Taraku, Goffeng og Rehman, advarer mot vold. Mens medier som VG tar aktivistenes side. Vi kjenner scriptet fra USA der mediene har gått inn på BLM/Antifas side. De radikaliseres.
Myndighetene har ikke holdt FNs migrasjonsavtale skjult, skriver Sylo Taraku. Hva kaller man det når prosessen forut for avtalen hverken ble kunngjort offisielt av norske myndigheter eller gjenstand for medieomtale? Utenriksdepartmentets opptreden minner om Sir Humphrey fra komiserien «Yes, Minister».
Vesten hadde ikke kommet så langt uten krenkelser av tabuer og etablerte sannheter, fremholder Sylo Taraku: Krenkelser er prisen vi betaler for mangfoldet. Men tåler mangfoldet selv å bli krenket? Eller har den moderne sekularismen gjort «mangfoldet» til en avgud som man i et essensielt enfold har å danse rundt?