De to andre psykiatriske sakkyndige, Agnar Aspaas og Terje Tørrissen, begynte sin forklaring i retten mandag. Det ble en heller treg forestilling.

Tilhengerne av tilregnelighet hadde håpet og ønsket at Tørrissen/Aspaas skulle overgå og tilbakevise Torgeir Husby og Synne Sørheims fremføring i retten torsdag og eksaminasjon fredag.

De første timene mandag ble en heller tam forestilling. Man må kunne konstatere at Tørrissen og Aspaas skuffer. Det er ikke noe engasjement og driv i fremføringen. Det er også vanskelig å få øye på noen strategi. De er dårlig til å belegge sine påstander. Ikke minst savnes en problematisering av det materiale de viser til. I stedet arter fremføringen seg delvis som en polemikk mot Husby/Sørheim, hvor de feks mener at aksjehandle og svindel viser Breiviks kognitive evner og at han var funksjonsdyktighet. Men derved unngår de å ta stilling til Husby/Sørheims hovedpoeng, om at Breivik er et unikt tilfelle, som har gode kognitive evner, men at dette ikke beviser alvorlig funksjonssvikt i viktigere områder som dypere relasjoner og sosialisering, normalitet og hverdag.

Tørrissen/Aspaas hadde flere henvisninger til «nasjonalistiske» og «høyreekstreme» miljøer. Det virket ut fra måten de anvendte ordene at dette var et ord de satte på for dem fremmede fenomener.

Det skulle vise seg da de kom til tema politikk og samfunn. Å mene at nettsteder som document.no deler Breiviks forestillingsverden røper enten svært dårlig innsikt, dårlig presisjonsnivå, manglende distinksjoner, eller – alternativt – at man selv har et politisk syn som gjør at man ikke ser nyanser.

Det Aspaas og Tørrissen beskriver passer med det ekspertvitner som Lars Gule og Mattias Gardell har forklart, og de to viste også til disse forklaringene.

Ved å være så konkret er Aspaas/Tørrissen selv med å politisere rettssaken. De viste innledningsvis til at de var av samme mening som Husby/Sørheim som har sagt at meninger ikke skal ha psykiatrisk diagnose. Psykiatrien skal være forsiktig med å vurdere kjærlighet, politikk og religion, sa professor Ulrik Fredrik Malt. Men så gjør Aspaas/Tørrissen nettopp det: de gir seg til å vurdere politisk slektskap, etter først å ha sagt at de ikke vet noe om tema.

Da er vi på side 181 nederst på kapittel 16 hvor vi drøfter historie, ideologi og politikk.

De sakkyndige understreker at de ikke har noen spesiell fagkunnskap når det gjelder historie, politiske ideologier og terrorisme. Man har likevel med basis i allmenn kunnskap, måttet forholde seg til disse emner for å besvare mandatet.

Observanden har overfor politiet og de sakkyndige, forfektet en politisk ideologi som oppfattes som svært avvikende og uakseptabel av det norske samfunn. Ideologien er ytterligere utdypet i hans «kompendium» eller manifest.

Rettspsykiater Agnar Aspaas: Alle politiske partier har tatt klar avstand fra hans tanker og holdninger, og ikke minst de handlinger han utførte 22.7. Det er samtidig vel kjent fra nyhetsbildet og fra nettsteder de sakkyndige har besøkt, at det finnes politiske subkulturer As.

«Gates of Vienna», «blaat.net» og «document.no» er eksempler på dette, som vi har vært inne og lest i forbindelse med observasjonen.

Også saksdokumentene inneholder avhør med personer som langt på vei deler observandens politiske syn. l varetekt mottar han også en jevn strøm av sympatierklæringer fra meningsfeller. Eksempler på dette er referert under samtaler med de sakkyndige.

På samme måte finnes det politiske og religiøse subkulturer med holdninger som avviker sterkt fra observandens holdninger, men som i likhet med observanden, bekjenner seg til revolusjonære og voldelige midler for å nå gjennom med sitt syn. Norsk ml-bevegelse på -70 og -80 tallet er eksempel på en liten politisk gruppe som støttet «væpna revolusjon».

Aspaas/Sørheim synes ikke å være bevisst forskjell på meninger som er innenfor samme fagfelt og kan sies å dele en overflatisk likhet ut fra sakens reelle motsetninger. De bruker uttrykket «slutte seg til», som er noe helt annet:

som slutter seg til de ekstreme politiske ideer som observanden har forfektet.

Det minner om et personlig engasjement som er lite forenlig med oppgaven.

Aspaas opplyste at de ikke hadde lest mer enn bruddstykker av Manifestet. De hadde støttet seg på et resyme fra politiet. Det fikke dommer Arntzen til å spørre om de heller ikke hadde lest bok 3. Det er her Breivik lar voldsfantasiene utfolde seg.

Aspaas svarte at de hadde lest det som står om uniformer og utmerkelser. Han nevnte ikke de detaljerte beskrivelsene av hvordan man fremstiller bomber og hvilke våpen som er funksjonelle til å drepe flest mulig. Psykiatrisk er det kombinasjonen av uniformer og drapsfantasier som er interessant. I Aspaas fremtilling ble uniformr og medaljer mer som eksentriske kuriosa.