Terje Tørrissen og Agnar Aspaas fortsetter opplesningen av sin forklaring i retten. Det er brokker av samtaler med Breivik, ingen helhet og ingen nye dristige tanker som kan kaste lys over observanden.

Tørrissen og Aspaas veksler på å lese opp fra sine samtaler med Breivik. Det er fragmentert og tørt. Sitat fra Breivik gjengis, men de tas for hva de sier.

Husby og Sørheim tolket, det er lite tolking hos Tørrissen og Aspaas.

Husby og Sørheim fikk frem det originale ved Breivik. Manifestet var ikke bare et skrift av usedvanlig omfang. Breivik forestilte seg at det skulle fungere som en applikasjon: den som lastet det ned og leste det skulle under lesningen automatisk bli radikalisert. Bokstavelig talt.

Dette gir et helt annet perspektiv på Breiviks «prosjekt». 22/7 var ment som en pr-operasjon for Manifestet, og ut fra slike tanker om applikasjon, gir det bedre menig. Breivik trodde han skulle utløse en lavine.

Aspaas leser opp at Breivik sa han ikke angrer, han er fornøyd. Han ser frem til at rettssaken er over. Da skal han vie seg skrivingen. De sakkyndige forstår ikke at Breivik ikke mener skriving i vanlig forstand. Han mener at han er i stand til å gripe inn i historien på egen måte.

Aspaas/Tørrissen har sitert ham på en unik uttalelse. Noe av det første han spurte psykologspesialist Einar Johannesen om var om hans operasjon hadde innvirket på verdens aksjemarked. Når Breivik sammenligner seg med Mohammd Atta og 9/11-gjengen fra Hamburg, så er det på dette nivå han tenker han og hans handlinger hører hjemme. 9/11 innvirket på verdens finansmarkeder. Så hvorfor ikke han, som hadde utført en operasjon uten sidestykke, helt alene?

Det er ikke uten grunn at han så ofte nevner al Qaida. Han mener selv at han er på deres nivå. Ordet han har brukt om dem flere ganger i retten er at de er verdens mest suksessfulle revolusjonære organisasjon. Stikkordet er suksess. Breivik vil være suksess. Han vil være unik.

Også når han endrer vokabular og foretar en tilpasning, som Aspaas/Tørrissen også konstarer, beholdes noen av disse forestillingen. Han sier at utgangspunktet for møtet i London i mai 2002 var heller stusselig, men at det var ment å være en base, et utgangspunkt. Base er ordet for al Qaida på arabisk. Det er Osama bin Ladens tanke: base, utgangspunkt og nettverk. Slik bin Ladens organisasjon hadde flytende grenser – var det et begrep, en idé, et nettverk bestående av selvoppnevnte celler? Svaret var – både og, alt sammen. Slik har også Breiviks visjon vært, og han trodde han skulle skape det med aksjonen 22/7 og Manifestet.

Tørrissen siterte Breivik på at han mente Manifestet ville få samme status som Bibelen. Det sier en del.

Aspaas og Tørrissen har ikke fått med seg dette wagnerske storhetsvanviddet. Men det har Husby og Sørheim.

De har kommet med mange brikker i puslespillet, som pressen har unnlatt å plukke opp. Pressen har skrevet om Breiviks smil, eller glis. Husby/Sørheim pekte på at Breivik ikke smiler i vanlig forstand. Det er et innadvendt smil, en avverge, en del av hans forsvar. Det er ikke hva et smil egentlig er; et signal til omverdenen, en kommunikasjon til et annet menneske. Breivik er ikke stand til å kommunisere på denne måten.

Det er uttrykk for hans funksjonssvikt på et helt grunnleggende menneskelig plan.

Breivik hadde s