Ambassadene brennes ned i Damaskus. Ahmadinejad sier han vil bryte alle kontrakter med land som har trykket tegningene. Det kan bety at Statoil og Hydro ryker ut. Velkommen til historien.

Norge er ikke vant til å være i kryssild. Men var det ikke bare et tidsspørsmål før muslimer og Vesten tørnet sammen? og var det ikke en tilfeldighet at et norsk blad skulle dra oss inn? I stedet for å rase mot Magazinet og Selbekk burde vi innta en stoisk holdning, og se dette som uavvendelig. Det måtte skje før eller senere. «Oslo» har vært et skjellsord i Midtøsten i lang tid.

Men uvant er det. Som Gahr Støre sa: han trodde det var første gang i norsk historie at en norsk ambassade er blitt ransaket, plyndret, vandalisert og brent ned. Og det i et land som ikke akkurat er kjent for noen puslete sikkerhetsstyrker, som han formulerte det. Mobben fikk gå løs på ambassadene med myndighetenes velsignelse.

Denne gang var det ikke rasende kinesere som gikk løs på japanske symboler på grunn av massakren i Nanjing og manglende fintfølelse hos Tokyo. Det var norske symboler mobben hatet.

Tegning-saken har allerede nådd et nivå som må føre til at mange revurderer sine standpunkter. Det er iferd med å bli vårt mentale 911, fordi vi aldri kunne ha drømt om at en slik fillesak kunne få globale proporsjoner. Hvem vet hvor den stopper: demonstrasjonene spenner fra Mali til Lahore og Jakarta.

Og samme dag: Iran overføres til Sikkerhetsrådet, og Ahmadinejad kommer med sine trusler. De virker ikke tomme. Ahmadinejads taktikk er at han gjør det han sier han skal gjøre. Her ligner han på en viss europeisk diktator, og akkurat som han, øker Ahmadinejads makt og status for hver gang han kommer unna med det.

I tiden etter 911 er det ny terror vi har vært opptatt av. Plutselig er det kulturelle faktorer som seiler opp som det store stridstema. De er langt vanskeligere å håndtere. De griper inn i hele måten samfunnet fungerer på.

Riktignok prøver noen å få det til å se ut som om det bare dreier seg om å si unnskyld. Men det går opp for stadig flere at dette er en uhyre kompleks materie, som berører grunnleggende sider ved vårt samfunn. En som har forstått det er NRKs Bjørn Hansen, som holdt et engasjert innlegg i «Verden på lørdag», om hvor mye som står på spill.