Hans Rustad Visum-skandalen i Tyskland har paralleller til norsk politikk. Joschka Fischer og De grønne har mye til felles med SV: Men i norske medier mangler kritikken som blottstiller SVs svakheter, fordi de fleste journalister står til venstre.
Derfor får vi ikke noen klar fremstilling av dansk politikk, for den danske modellen kan danne mønster for Norge, og det vil ikke mediene ha noe av: dvs. en koalisjon Erna/Hagen.
Da Fogh Rasmussen kom til makten manglet det ikke på oppslag om hvilken forferdelig og umenneskelig innvandringspolitikk Danmark hadde slått inn på. Den senere tid er det blitt stille. Hvorfor? Fordi politikken ikke lenger er omstridt i Danmark. Den er tvert om akseptert av de fleste partier, i varierende grad, også Sosialdemokratiet. De måtte pent bøye seg for folkeviljen.
Dagsavisen presenterte lørdag en lang smørbrødliste over den rød/grønne koalisjonens kjernesaker: innvandring/integrering, kulturkonlfikter, verdidebatt, kriminalitet/sikkerhet var ikke nevnt med ett ord. Til tross for at svært mange oppfatter at det finnes et helt konglomorat av saker som på en eller annen måte henger sammen, og som har med Norges åpning å gjøre.
Her er det interessant å se på kritikken som tyskerne har utviklet. Det konkrete saken gjelder nye visumbestemmelser som Joschka Fischer innførte i mars 2000. Den skulle gjøre det lettere for østeuropeere å besøke Tyskland. Man trengte ikke lenger noen økonomisk garanti for oppholdet, bare en invitasjon. Mafiaen så mulighetene og betalte tyskere et lite beløp for å skrive under på invitasjoner. Resultatet var at hundretusener fikk innreise, blant dem tvangsprostituerte og ulovlig arbeidskraft. Kiev og Ukraina var et av hovedlandene. I 2001 steg antall ustedte visum fra 133.000 i 1998, til 300.000.
Opposisjonen ser mulighetene til å ramme Fischer, som fortsatt er Tysklands mest populære. Der Spiegel slo saken opp over 17 sider fredag. Blant annet innenriksminister Otto Schily skal ha protestert mot at det slapp inn personer som aldri burde fått komme inn, bl.a. to av de ansvarlige for terroraksjonen mot Dubrkovka-teateret i Moskva.
I Tyskland kalles slik velment politikk for Gutemenscheniden. Motivet er høyverdig: å gi mennesker uten midler anledning til å besøke Tyskland. Men man tenker ikke på konsekvensene, på gjennomførbarheten og hører ikke på motforestillinger. Da slår det over i halstarrig ideologi, og vi synes linjene fra en leder i avisen Handelsblatt, ville passet glimrende på Kristin Halvorsen:
Die Realität wurde ausgeblendet, genau wie bei der Windkraft oder dem neuen Antidiskriminierungsgesetz: Große Entwürfe, über denen eine Wolke wirklichkeitsferner Borniertheit wabert. Die Einwände von Praktikern vor Ort gelten den grünen Ideologen nichts, weil sie von vornherein als Produkte einer falschen Wahrnehmung oder durchsichtiger Interessen denunziert werden. Die Grünen sind deshalb immer noch stärker als alle anderen Bundestagsparteien nicht lernende Organisationen von Tagträumern. (dpa)
Et parti av dagdrømmmere. Det gjelder store deler av det politiske og kulturelle liv. (fritt oversatt: virkeligheten stenges ute, akkurat som med vindkraft og den nye antidiskrimineringsloven; Vidløftige utkast som det svever en sky av bornerthet over. Innvendinger fra praktikere i marken gjelder ikke, de avskrives som resultat av feilaktige oppfatninger, eller utrykk for åpenbare særinteresser. De Grønne er derfor partiet av dagdrømmer fremfor noen.)
