Den politiske prosessen om det foreslåtte asylmottaket i Alta, ser i utgangspunktet ikke ut til å skille seg nevneverdig fra tilsvarende i andre landsdeler.

Nordlys Hotell AS bad kommunen to ganger om dispensasjon fra kommuneplanen for å starte asylmottak i sine nedlagte lokaler i Bossekop, og kommunestyrets nei – andre gang i strid med administrasjonens innstilling – ble anket til fylkesmannen, som fatter endelig beslutning.

Den politiske ledelsen på stedet stikker altså kjepper i hjulene, og saken går videre til en sentral myndighet som historikken tilsier vil overkjøre lokaldemokratiet. Alt som normalt, med andre ord.

Men i motsetning til andre prosesser av denne typen, ble det i en fase av denne saken fremmet et nytt erkjennelsesteoretisk prinsipp, nemlig ikke å ta hensyn til tidligere erfaringer.

I debattens løp ble det anført at det er uheldig å samle mange asylsøkere på stedet, og at man i lys av ting som er skjedd på andre steder, frykter problemer. Advokatfirmaet Torkildsen & Co, som er hotellets prosessfullmektig, hadde imidlertid svaret på rede hånd:

Erfaringer fra andre asylmottak og andre områder kan naturligvis ikke vektlegges i denne saken, skriver advokaten i klagen.

Så hvis man på fjorten andre steder har observert at det er uheldig å plassere mange personer fra et annet kontinent i et tynt befolket område og «slukke lyset», skal ikke det tillegges noen vekt overhodet. Det er litt som å si at tidligere ulykker ikke bør forhindre noen fra å bevege seg på tynn is.

Oversiktsbilde over Bossekop, i den vestre enden av Alta

Talsmannen for dette prinsippet, som er fullstendig ubrukelig i det virkelige liv, kan likevel ha de formelle argumentene som får ham til å le sist hos fylkesmannen. Lokalpolitikerne gav nemlig ikke tekniske grunner til å si nei, men reelle grunner, som er ubrukelige i det politiske og juridiske liv.

De burde ha skjønt at sunn fornuft kan være politisk selvmål. Det gjorde de ikke. Dumt av dem.

Altaposten: – Ikke relevante klager fra naboene