Nytt

Hva skjer når en liten norsk by får et desentralisert asylmottak? I Kongsberg er relasjonene tette og det er vanskelig å skjule hva som foregår. Politiet uttaler til kommunen at byens kvinner ikke lenger føler seg trygge. Ansatte på et hotell i byen forteller at de gjerne venter to timer etter arbeidstid for å kunne slå følge med en mannlig dørvakt hjem.

De aller fleste asylsøkerne er menn, enslige menn. På dagtid samles de på offentlige steder, som bibliotek og butikker og noen vet ikke å oppføre seg, særlig overfor kvinner. Politiførstebetjent Kjell Eivind Rilvaag er usedvanlig frittalende i sin uttalelse til kommunen.

«Enkelte av asylsøkerne har et syn på kvinner som vi ikke kjenner i vår kultur. Vi har fått klager fra både unge og voksne kvinner i byen som synes de er nærgående og freidige. Noen av tilfellene har vært beskrevet som Hei, kan jeg ta på deg? Kan jeg bli med deg hjem?»

«Det hadde vært bedre om de hadde vært aktivisert slik at de kunne få en noe mer meningsfylt hverdag. I tillegg til må både mottaket, politiet og kommunen fortsette å legge vekt på det forebyggende arbeidet, ikke minst i forhold il synet på kvinner».

«De fleste flyktninger klarer seg bra, men noen av disse begår også kriminalitet. Vi ser behovet for god norskundervisning og integrering via jobb og sosialt nettverk for å unngå dette», skriver politiførstebetjent Rilvaag.

Rilvaag sier Kongsberg har fått en type kriminalitet de var ukjent med før asylmottaket. Det er neppe uttalelser som UDI er glad for. Men «alle» på Kongsberg vet det jo og politiet er satt til å betjene publikum. Men nå når politiets erfaringer ut til hele landet, og får dermed en større politisk effekt.

Politiet peker også på at asylmottaket har medført kriminalitet, alt fra naskerier og tyverier til alvorlige forhold som overfallsvoldtekt hvor en asylsøker sitter varetektsfengslet i påvente av dom.

«Dette er kriminalitet vi tidligere har vært forskånet for på Kongsberg».

I tillegg har det vært trusler med kniv der gjerningsmannen er straffet og sendt ut av landet.

Rilvaag peker også på at asylsøkernes kriminalitet er særlig ressurskrevende. Det må hentes inn dyre tolketjenester, og utvisning tar tid.

Dyre tolketjenester gjør etterforskningen av denne kriminaliteten særlig ressurskrevende. Utvisningsvedtak er tidkrevende for politiet å effektivisere.

«Dersom vi ikke lykkes med å pågripe asylsøkeren ved første gangs forsøk, har noen en tendens til å unndra seg», skriver Rilvaag.

Kvinnene har fått en ny hverdag

Asylmottaket har betydd at kvinnene på Kongsberg har fått innskrenket bevegelsesfriheten. De må tenke på hvor de går og når. Det samme skjer i en større by, men fordi det der også tidligere har vært områder hvor man skulle være forsiktig, vekker det ikke like stor oppmerksomhet. I Kongsberg er årsaken klar.

– Stemningen i byen har endret seg det siste halve året. Jeg har snakket med mange forskjellige kvinner i ulike aldre som sier det samme, forteller Silje Meskestad.
Hun er politiker og har kontakt med mange ulike mennesker.
– Det er alt fra helt unge jenter til voksne kvinner. Det er synd at det har blitt sånn fordi vi følte oss alltid trygge før. Da var det ingen som var redde for å gå hjem. Nå kjører vi selv eller venter til noen vi kjenner skal samme vei, forteller Silje.

Lignende erfaringer

Hun får støtte av venninne sine.
– Det er mye riktig i det som står i brevet fra politiet. Det er ikke noe hyggelig med folk som ikke tar et nei for et nei, sier Rebekka Gravningen.
Hun forteller om flere episoder på utstedene der hun eller noen venninner har fått oppmerksomhet de ikke ønsker.
– Noen skjønner det når de får et nei, men mange skjønner det ikke og bare fortsetter selv om vi ikke ønsker å snakke med dem, forteller Birgithe Østensen.

Venter ekstra

Tre av dem jobber på Grand Hotel, og forteller at de ble skremt av at den ene voldtekten i høst skjedde der de parkerer bilene sine. Samme sted som de må ut en mørk vinternatt hvis de har jobbet sent.
– Det er ikke noe moro, og mange av oss venter til en av vaktene som jobber hos oss skal hjem før vi også går. Vi venter gjerne to timer bare for å ha noen å gå ut sammen med, forteller de.


– Føler seg truet

Går ikke alene