Jeg har bodd på den greske øya Chios i 3 år, men flyttet hjem igjen sommeren 2014. Har siden vært der flere ganger, og senest nå i oktober. Skulle være der i 3 uker, men reiste hjem etter 10 dager. Det er tøft for grekerne det som skjer nå, og jeg undrer meg på hvorfor media har så ensidig dekning av katastrofen som utvikler seg. Det kan synes som om det eneste media ønsker å fokusere på er bilder av migranter med barn, eller hva hjelpeorganisasjonene utfører. Jeg skal være den første til å underskrive at hjelpeorganisasjonene, og samtlige frivillige – grekere, norske og fra andre land, gjør en formidabel jobb. Chios er en liten øy med drøyt 60.000 innbyggere, hvorav 20-30.000 bor i Chios by med omegn. I skrivende stund er det nå 6.200 migranter i Chios by.

Men har media forsøkt å slappe av på en typisk gresk sandstrand en times tid, og oppleve at i løpet av den timen kommer 4 båter med migranter? Hver båt inneholdende 40-50 migranter. Før mars måned i år, kom det noen få om natten, og det var heller ikke hver natt det kom noen. Nå kommer det langt over 2.000 til Chios hver eneste dag. Ferjen til  Pireaus fra Chios deles med Lesvos, så den er alltid full med 3 dagers ventetid før neste ledige ferjeplass. Lesvos mottar 4-5000 migranter daglig, og det er ikke vanskelig å forstå at det blir en opphopning før migrantene kommer seg videre. Greske myndigheter satte opp en ekstra ferje for migranter for 2 dager siden, og den ble fylt med ny rekord for migranter fra Chios med 2.600. Men fortsatt finnes flere tusen på Chios i påvente av å komme seg videre. Mange vet ikke hvor de har kommet, og spør hvor bussen til Tyskland går. De fleste ønsker å reise til Tyskland eller Sverige.

Lesvos

Hvem er det som kommer? En internasjonal politimann fortalte meg at 50 % av de som kommer flykter fra krig, og de øvrige gjør det ikke. På strendene på Chios finner grekerne istykkerrevne identitetspapirer fra mange land. Når migrantene går i land, bytter de identitet. Siden Europa har uttalt enighet om at mennesker fra Syria, trenger beskyttelse, er det derfor mange syrere som kommer. Registrering hos politiet i Chios havn, er enkel. Migranten oppgir navn, adresse og opprinnelsesland, og får sine greske papirer som gjør at de kan reise videre inn i Europa. Fingeravtrykk tas ikke, og det foretas heller ikke identitetssjekk. En syrisk kvinne i registreringskøen uttalte at hun var den eneste som snakket syrisk.
Papirer kan kjøpes overalt, og hvis Europa endrer politikk, tilpasser migrantene seg.

ANNONSE

Migrantene opplyser at Europa har sagt de trenger arbeidskraft, og derfor kommer de. Videre forteller de at Europa trenger flere barn, og derfor kommer familiene. Grekerne forteller at migranttrafikken økte voldsomt etter disse uttalelsene. Teknokrater fra EU var på besøk på Chios hos for få dager siden. De besøkte flyktningleiren i Byparken, men ikke strendene eller kjørte litt rundt slik at de så de enorme gruppene med migrantene. Eller for den saks skyld strender som flyter av gummibåter som er skåret i stykker (av migrantene), eller redningsvester, baderinger osv. Grekerne rydder, og rydder, og rydder – men det kommer hele tiden nye til.

Som oftest er båtene med migranter ganske ensartede, og godt organiserte. Migrantene kommer fra samme land, og er enten fylt med unge mennesker, eller med familie. «Sjefen» på båten er han som styrer påhengsmotoren.

Uansett hvor jeg gikk på Chios, eller kjørte, møtte jeg på større eller mindre grupper med migranter. Men aggresiviteten økte i de 10 dagene jeg var på Chios. Migrantene gikk rett ut i veien for å stanse bilen jeg kjørte – og dette er en opplevelse jeg ikke er alene om. Jeg trenger ikke å fortelle at dette er svært ubehagelig når gruppen bestående av 30-40 unge menn med krav som forventes å innfris umiddelbart. Når båtmigrantene ankommer strendene, gjøres det høylytt for å tiltrekke seg oppmerksomhet – uavhengig av tid på døgnet. Deretter skal politi med busser være på pletten, slik at de bli hentet og kjørt inn Chios havn for registrering. Pga de enormt mange ankomster, er kapasiteten sprengt. Politiet jobber døgnet rundt, uten betalt overtid, men strekker ikke til. Samtlige turistbusser er satt inn på øya for å hente migranter på strendene. Og det siste er at skolebussene som frakter barn til/fra skole og barnehage, nå også brukes til migranter. Likevel ankommer det flere migranter enn det bussene klarer å ta unna, og starter vandringen inn til byen, til alle døgnets tider, mens de forsøker å stoppe biler og/eller sperre trafikken for kjørende.

En gresk venninne satt og gråt mens vi snakket, og håpet dette snart var over. At det stopper like brått som det startet. Hun føler seg invadert, men sier hun noe, blir hun oppfattet som rasistisk. Det er heller ingen som fokuserer på andre grekere som blir rammet. En hadde en idyllisk, og godt besøkt, cafe i Byparken. Da migrantene begynte å komme, var det i parken de slo seg ned i. Nå er grekeren konkurs. Hvem vil gå på en cafe i en flyktningleir? Mange – ikke alle – har liten respekt for lokalbefolkningen. De forventes å bli betjent umiddelbart om det gjelder kjøp av billetter eller andre tjenester. Det kommer heller ikke frem noen steder at hotellene er fullbooket av migranter som synes teltleiren er for dårlig, selv om den er gratis.

Jeg tenker på alle unge som kommer alene, og naturligvis trenger de ekstra fokus. Men har dere tenkt på at han – det er jo som oftest en han – er storfamiliens heldige og utvalgte «investeringsobjekt». Penger er samlet inn for å sende ham smuglerveien til Europa hvor han får en trygg og god fremtid. Når han er etablert kan storfamilien søke om gjenforening eller han kan sende gode penger tilbake til hjemlandet. Vi skal bare et par generasjoner tilbake i tid hvor det var helt normalt her hjemme å flytte hjemmefra som 14 åringer og ble ansett som voksne. Det er viktig å se på dette med disse brillene, og ikke med dagens norske briller.

Alt jeg skriver er egenopplevd. At jeg ikke er politisk korrekt, bekymrer meg ikke. Jeg er opptatt av balanse i medias fremstilling. At vi selv fikk hjelp under 2. verdenskrig, og derfor skal hjelpe nå, er jeg også enig i. Men la oss hjelpe de som virkelig trenger det, og send alle de andre raskt tilbake. Takk til UDI for den raske behandlingen i nord. Jeg har sagt at hvis jeg skal jobbe frivillig noe sted, må det være for UDI, slik at de som virkelig trenger beskyttelse, får det – og de andre sendes tilbake. Og alle migrantene jeg møtte på Chios, er på vei oppover i Europa og noen til Norge. For å avslutte med ord fra den internasjonale politimannen – jeg trodde Norge hadde lært etter 22.7. Ved den uttalelsen ble jeg uvel, men det bekreftet noe av det jeg så. Eller ordene som unge får med seg på reisen fra en venninne som jobber i et reisebyrå: Alle land i Europa har kjempet for demokratiet sitt. Hvem kjemper for demokratiet i ditt land når du reiser? Gamlefar og gamlemor?

For å se bilder og video som beskriver situasjonen, kan dette ses på lokalavisen på Chios http://www.politischios.gr/koinonia/adiahorito-sto-limani-tis-hioy-binteo-foto

ANNONSE
Liker du det du leser? Vipps noen kroner til Document på 13629