Tavle

Ferjen Nissos Samos ankommer Pireus 7. oktober 2019 med 453  migranter og flyktninger fra Moria-leiren på Lesvos og 13 fra Chios. De vil bli overført til landsbyen Vagiohori, nær innsjøen Volvi i det sentrale Makedonia. Det befinner seg for tiden 13.300 mennesker i Moria, hvorav 1000 er enslige mindreårige. Foto: Yannis Kolesidis / EPA / Scanpix

Jeg bodde på den greske øya Chios, Hellas – rett utenfor kysten av Tyrkia i tre år. Grekerne er gjestfrie og inkluderende, og jeg ble raskt tatt inn i varmen. Ble også inkludert i et nettverk av utenlandske kvinner, gift med grekere, som hadde bodd på øya fra 15–50 år. Spennende og lærerike år. Jeg tror jeg knapt nok har følt meg så trygg noe sted, noen gang.

Det er flere kinesiske butikker på denne lille øya, og også der holder kineserne seg for seg selv. Det var som oftest klær, vesker, sko mm. som var butikkens innhold. De som jobbet i butikkene, snakket knapt nok engelsk, og kun noen få greske ord for å klare hverdagene i butikken.

Vet ikke om jeg ble overrasket da jeg ble fortalt at det er den kinesiske stat som betaler husleiene til samtlige butikker. Eiere av bygningene var grekere, og de var naturligvis fornøyd med å ha en så sikker betaler som leietaker. Men irritasjonen var stor blant grekere. De greske butikkeierne måtte kalkulere inn husleieutgifter i sine utsalgspriser, og blir naturlig nok konkurrert ut på pris.

Ellers interessant det dere sier om Tyrkia. Jeg var tilbake på besøk hos venner på Chios en tid etterpå. Skulle være der i en måned, men etter ti dager «rømte» jeg hjem til Oslo. Til den lille øya Chios (ca. 55.000 fastboende) kom det i snitt 2500 migranter hver eneste dag. De kom inn rundt Chios by hvor det bor 20–30.000 mennesker. De var overalt, og de var svært kravstore. Flere ganger opplevde jeg da jeg var ute og kjørte, å bli stoppet av grupper av menn på fra 20 til 60 stk. De bare sperret veien for meg, så jeg var tvunget til å stoppe, og forlangte at jeg skulle hjelpe (kjøre) de til politi og til havnen. Etterhvert satte myndighetene opp egne busser. Opplevelsene har forandret meg for livet.

Nylig var jeg tilbake på Chios for første gang etter disse opplevelsene, og opplevde et totalt forandret lokalsamfunn. Jeg kalte alltid Chios for «mitt paradis», og en gresk venn sa til meg: «Your Paradise is gone, and it will never come back». Jeg kan best beskrive opplevelsen som en bibelsk gresshoppesverm som farer over landskapet og etterlater seg enorme ødeleggelser. Nå har migrasjonen fra Tyrkia tatt seg opp igjen, og venner sier: Dette er akkurat slik det startet i 2015. Og dette er et «eksplosivt» område både historisk og i nåtid. Men naturligvis om MSM fokuserer på migrasjonen på disse øyene, så er det ikke på de fastboende, men hvor ille det er i leirene og hvor lite myndighetene gjør for «flyktningene».