– Jeg skal drepe deg, sa «Carlos» (25) mens han kvalte Emma Røsand, og får mildere straff på grunn av ny lov. Oslo tingrett nekter Document å navngi voldtektsmannen.

– Jeg var sekunder unna å dø av kvelningen. Han truet med å drepe meg, og skadene viser at det hadde han klart lett. Fire år er ingenting i forhold til hvordan livet mitt er og kommer til å bli fremover, sier Emma Røsand til Document.

Hun møtte mannen i 20-årene på Hinge høsten 2023. De snakket nesten daglig mens han var ute på jobb som matros i Nordsjøen. Da han kom på land, møttes de. De gikk på bowling, drakk øl, hadde sex. De møttes også i desember. Det var en åpen relasjon. Begge er født i 2000.

Ettersom Document er stoppet fra å identifisere gjerningsmannen, omtales han som «Carlos». Han har peruansk bakgrunn. 

I slutten av mars 2024 var Emma i bursdagen til en venninne. På vei hjem til hybelen sin i Anker studentbolig i Storgata sendte hun og Carlos meldinger om å treffes.

Document har vært i kontakt med advokat Alexander Behrang Mardazad, som er forsvareren til «Carlos».

– Han erkjenner ikke straffeskyld og har ingen ytterligere kommentarer til dette, sier han.

Vekteren ringte

Klokka 01.57 natt til søndag 31. mars 2024 sto Carlos utenfor studentboligen. Han var så beruset at vekteren stoppet ham. Det var ikke han selv, men vekteren, som ringte Emma og spurte om hun ville ha besøk.

Hun gikk ned og hentet ham. De lo av situasjonen.

Begge to var fulle – i ettertid er det fastslått at de begge hadde rundt 2,0 i promille i blodet. På en skala fra én til ti, der ti er mest beruset, beskrev Carlos seg selv i retten som «mellom 8 og 9».

Emma satte seg på sengekanten, helte vin i to glass og rakte ham det ene.

Det er det siste hun husker, før hun våknet brått – med en mann som presset henne ned mot underlaget, kvalte henne og tvang seg på henne.

«Ja, bare gråt du!»

Det som skjedde de neste minuttene er i detalj beskrevet i dommen fra Oslo tingrett.

Carlos satt oppå henne og hadde begge hender rundt halsen hennes. Hun var livredd for ikke å få puste. Hun slo mot armene hans. Han låste bena hennes med sin egen kropp slik at hun ikke fikk vridd seg løs.

Han slapp et øyeblikk. Hun fikk reist seg litt og slo ham i ansiktet.

– Dette kan du ikke gjøre!

Da kom andre runde. Han tok et hardere kvelertak. Han låste håndleddene hennes med så stor kraft at det senere ble påvist bruskskade i det høyre. Han slo henne i hodet og i ansiktet, både med åpen og knyttet hånd, om og om igjen.

Volden var så voldsom at ett av bena på senga knakk. De falt ned på gulvet. Hun kom seg over på magen og ropte «Nei, nei, nei!». Han fortsatte å holde henne nede og slo henne også i nakken.

Så kom drapstrusselen:

– Hold kjeft! Jeg skal drepe deg dersom du ikke gjør som jeg sier!

Emma gråt. Carlos registrerte det og svarte:

– Ja, bare gråt du!

Mens hun lå på magen, voldtok han henne. Han fikk utløsning inne i henne.

Da han var ferdig, la han seg i den ødelagte senga og sovnet.

Gjerningsmannen ødela håndleddet hennes, slik at hun aldri igjen kan jobbe som fysioterapeut. Det gjorde at hun var nødt til å slutte i jobben. Foto: Privat

04.01: – Jeg heter Emma. Jeg har akkurat blitt voldtatt.

Emma ble liggende på gulvet. Halssmykket hennes var revet av. Hun var naken bortsett fra sokkene.

Hun fant igjen telefonen, dro på seg en stor teppegenser og snek seg ut på gangen utenfor hybelen. Klokka 04.01 ringte hun nødnummeret:

– Hei, jeg heter Emma. Jeg har akkurat blitt voldtatt.

Første politipatrulje var på stedet fem minutter senere. Åstedet bar «klart preg av kamp», ifølge dommen. Mannen i 20-årene lå fortsatt og sov i den knuste senga.

På overgrepsmottaket noen timer senere ble det dokumentert skader nesten over hele kroppen. Markante blodutredelser og merker rundt halsen. Hevelser og blåmerker i hodet og i ansiktet, rundt øyne og ører. Hevelser i selve luftrøret. Bruskskade i høyre håndledd som senere ble til karpaltunnelsyndrom. Meniskskade i kjeveleddet.

Senere fikk hun diagnosen F43.1 – posttraumatisk stresslidelse.

Retten: – Elementer av sadisme

Carlos nektet straffskyld da saken kom opp i Oslo tingrett i oktober i fjor. Forsvareren la fram en forklaring som retten avviste kategorisk: at det var Emma selv som hadde bedt klienten hans om å «kvele» henne mens de hadde sex, og at det eneste samleiet som fant sted, var frivillig og skjedde før volden brøt ut.

Han selv kunne ikke huske om samleiet var vaginalt eller analt. Han fastholdt at han ikke kunne tro at han hadde voldtatt henne. Han kunne heller ikke se noen grunn til at Emma skulle snakke usant.

Retten brukte sjelden språk i sin vurdering. Voldsbruken var «særlig brutal». Handlingene «hadde elementer av sadisme». Volden fremsto «som livstruende for fornærmede». Emma «opplevde dødsangst».

Retten festet seg særlig ved én ting: At mannen, mens Emma gråt, sa «Ja, bare gråt du!». Det ble vurdert som å «føye spott til skade».

Likevel landet retten på fire års fengsel, som var aktor Kristian Jarlands påstand. Det betyr at han med all sannsynlighet vil få prøveløslatelse etter to år og åtte måneder.

Samtykkeloven gjorde det «gunstigere» å bli dømt etter den nye loven

Det er en detalj i dommen som heller ikke har fått nevneverdig oppmerksomhet.

Inntil 1. juli 2025 hadde voldtekt til samleie en lovbestemt minstestraff på fire år. Den dagen Stortinget vedtok den nye samtykkeloven, ble denne minstestraffen fjernet. Departementet skrev i forarbeidene at hensikten ikke var å endre det generelle straffenivået.

Da Carlos ble dømt 31. oktober 2025, brukte retten den nye loven – ikke den som gjaldt da overgrepet skjedde 17 måneder tidligere. Begrunnelsen står sort på hvitt i dommen: Den nye loven ble anvendt fordi den ga «et gunstigere resultat for den siktede».

Resultatet ble likevel fire år, fordi det er det straffenivået rettspraksis har lagt seg på. Men gulvet som tidligere var lovbestemt, er borte. Det betyr at norske domstoler nå kan utmåle straff for voldtekt med vold og drapstrussel under fire år dersom de finner formildende omstendigheter.

Det er nøyaktig det dommen i Emmas sak demonstrerer i praksis: Saksbehandlingstiden hos politiet ble tilskrevet rabatt. Det samme ble Carloss høye promille på gjerningstidspunktet. Det er bare den ene retningen straffen kunne gått fra utgangspunktet på fire år – nedover.

290.000 kroner

Standardsatsen for oppreisning ved voldtekt til samleie mellom voksne er to ganger folketrygdens grunnbeløp – 260.000 kroner ved dommens tidspunkt.

Emma fikk 290.000 kroner. Tillegget på 30.000 ble gitt fordi retten fant «særlige grunner». De særlige grunnene var de retten selv beskriver: sadisme, kvelertak, drapstrussel, dødsangst, knuste møbler, bruskskade i hånda, karpaltunnelsyndrom, meniskskade i kjeven, og PTSD.

For alt dette: 11,5 prosent over normalsatsen.

– Helt latterlig

Emma legger ikke skjul på hvordan hun ser på dommen:

– Jeg syns straffen er latterlig, samtidig som jeg må være takknemlig for at han får en straff i det hele tatt.

Hun har en bachelor i fysioterapi. Men hånda hennes – som ble ødelagt under kampen for livet – gjør det umulig å praktisere yrket hun utdannet seg til. Det er ikke hennes egen vurdering. Det er rettens. I dommen står det at karpaltunnelsyndromet i høyre håndledd «vil få direkte betydning for fornærmedes utsikter til å fullføre studiet som fysioterapeut og muligheten til å ta slik arbeid».

– Det med håndleddet er helt på tryne. Jeg har faktisk måttet slutte i en BPA-jobb fordi jeg ikke klarer å gjøre jobben uten smerter, forteller hun.

Emma Røsand er 25 år gammel og rakk såvidt å begynne karrieren som fysioterapeut før den ble ødelagt for alltid. Foto: Privat

NFFs lønnsundersøkelse for 2025 viser at en fysioterapeut i Norge i snitt tjener 609.500 kroner i året. En spesialfysioterapeut 688.000 kroner. SSBs tall viser at en butikkmedarbeider, som ikke krever utdanning, tjener i snitt 517.000 kroner.

Over et yrkesliv fra 26 til 67 år utgjør forskjellen mellom det Emma kan oppnå nå og det fysioterapi-utdanningen skulle ha gitt henne, minst 3,8 millioner kroner. Med normal karriereprogresjon og spesialisering snakker vi om rundt 7,5 millioner.

Det er prisen hun betaler for de minuttene Carlos brukte på å ødelegge hånda hennes. Han er dømt til å betale 290.000 kroner.

Ingen kan hjelpe henne

Hun har vært hos NAV. Hos legen. Hos kommunal karriereveiledning. Svaret er det samme overalt:

– De kan ikke tilby noe. Legen kan ikke tilby noe, ikke kommunal karriereveiledning heller. Og det finnes ikke mange jobber som tar imot en fysio-bachelor uten å være en faktisk fysioterapeut.

Hun har en jobb. Men hun tjener betraktelig mindre enn det utdanningen hennes skulle ha gitt henne.

– Heldigvis har jeg en jobb, men jeg tjener jo betraktelig mindre enn hva jeg kunne ha gjort hvis jeg faktisk kunne bruke hånda mi.

I tillegg sliter hun med PTSD. Hun trenger medisiner for å fungere. Hun kan ikke gå i Oslos gater uten å lete etter ansiktet hans. Hun klarer ikke lenger bære høyhalsede gensere – det føles som å bli kvalt på nytt.

Mens dette har stått på, har mannen i 20-årene jobbet videre som matros i Nordsjøen, tjent mellom 40.000 og 45.000 kroner i måneden, og blitt samboer med en annen kvinne.

– Han har jo bare gått rundt og kost seg i to år, mens jeg har gått til utallige leger, fysioterapeuter og psykologer for skadene han påførte.

Kjøp «Europas underlige død» her.