Når en iraner slår, voldtar og fornedrer en norsk kvinne på det groveste i flere timer, omtaler TV 2 ham som «formann», og kvinnen som «fremmed småbarnsmor».

Problemene hun fikk etter voldtekten førte indirekte til at «formannen» fikk strafferabatt på et halvt år.

Mannen «har en lederjobb og en god årsinntekt», hevder TV 2. Ifølge dommen tjener han «ca 600 – 650 000 kr/år», litt over norsk gjennomsnittslønn, og langt under gjennomsnittet blant TV 2s reportere.

Det er klart at en formann, en leder, i prinsippet kan være av hvilken som helst etnisitet, men hva er førstereaksjonen: at han er norsk, eller at han har innvandrerbakgrunn?

I dette tilfellet har den 31-årige formannen et typisk iransk navn. Ifølge dommen jobber han som formann innen anleggsvirksomhet. Spørsmålet er: Hvorfor velger TV 2s reportere Magnus Braaten og Kenneth Fossheim å fokusere på jobbtittelen? Er den relevant for saken? Etter å ha lest dommen fra Oslo tingrett er svaret nei, jobben hans har absolutt ingen relevans for voldtektssaken.

Hvis han hadde en spesielt høy eller betrodd stilling kunne selvsagt jobbtittelen vært relevant. Men det har han ikke.

Vi vet at innvandrere fra ikke-vestlige land begår uforholdsmessig mange voldslovbrudd. Innvandrere er mer kriminelle enn nordmenn i nær samtlige typer lovbrudd, men når det gjelder ran, vold, grov vold, drap og voldtekt er overrepresentasjonen er svært kraftig.

Den voldtektsdømtes etniske bakgrunn er definitivt mer relevant enn at han er formann for et arbeidslag.

TV 2 har tidligere rapportert at innvandrere står bak nesten tre av fire grove voldshendelser i Oslo, så hvorfor er det nå så viktig å unngå å fortelle om et viktig samfunnsproblem: importert voldskultur?

Mistet fotfestet

Kvinnens del av historien forteller TV 2 nesten ingenting om. Livet var ikke bare lett for den da 23 år gamle kvinnen, som hadde en forhistorie med sykdom, men utgangspunktet var godt før voldtekten: Hun hadde akkurat begynt på et masterprogram etter å ha fullført en bachelor-grad samme vår. Kvinnen og hennes samboer hadde et to år gammelt barn, og den lille familien bodde i et attraktivt boligområde i Oslo.

Etter voldtekten gikk livet hennes fullstendig opp i limingen. Hun fortalte ikke samboeren om voldtekten, og få uker senere sprakk forholdet.

Hun mistet alt: 23-åringen fikk store rusproblemer og er nå uten fast bopel og arbeid, og uten samvær med sin datter.

Rettssaken måtte utsettes flere ganger, og kvinnen måtte til slutt pågripes og gjennomføre et frivillig opphold på en avrusningsklinikk for å få rettssaken gjennomført.

Utsettelsene bidro til at gjerningsmannen fikk strafferabatt på seks måneder.

Mareritt-natt

Voldtekten skjedde natt til 29. august 2014, men gjerningsmannen kunne ikke identifiseres før fire år senere.

Dommen beskriver et marerittaktig natt for kvinnen, som ble voldtatt gjentatte ganger i rundt to og en halv time. Til slutt ble hun så utmattet at hun gav opp å gjøre motstand. Kvinnen dro direkte til overgrepsmottaket da hun endelig på morgenkvisten kom seg fri.

Nå er mannen dømt til fengsel i fire og et halvt år. Mannens forsvarer, advokat René Ibsen, opplyser til TV 2 at han vil anke.

Var på fadderfest

28. august for syv år siden hadde kvinnen nettopp begynt på masterstudiet, og var derfor på fadderfest i Oslo.

Etter festen ville hun treffe en venninne som befant seg på et utested på Bislett, men da hun kom dit hadde venninnen allerede dratt.

Utenfor utestedet kom hun i kontakt med den nå dømte mannen. Han spanderte øl på henne, og de to ble sittende til utestedet stengte.

Den da 24 år gamle iraneren gjorde opp regningen klokken 3.20.

De to fortalte retten to vidt forskjellige historier om hva som skjedde etterpå, men retten fester overhodet ingen lit til mannens forklaring om at de to hadde frivillig samleie hjemme hos ham.

Oslo tingrett legger kvinnens forklaring til grunn: at hun var så beruset at hun hadde vanskelig for å komme seg hjem på egen hånd og at hun derfor ble med mannen hjem.

Fremme i mannens leilighet ville hun gå på toalettet for å kaste opp, men mannen fikk henne til å legge seg på en madrass på gulvet i stedet.

Marerittet begynner

Så begynte marerittet. Fra kvinnens forklaring:

Der la han seg over henne, begynte å kysse henne på munn og hals, og sa at hun skulle slappe av fordi hun ønsket dette og at hun var skitten. Hun samlet knærne og mente å si nei, men han spredte knærne hennes med albuene sine og skled ned mellom dem. Han kledte helt av henne og holdt hendene hennes samlet over hodet hennes med en hånd mens han dasket henne med åpen hånd på innsiden av låret og i underlivet, og sa at burde vaske seg fordi hun luktet surt. Deretter gjennomførte han vaginalt samleie med henne mens han holdt rundt halsen hennes med den ene hånden så hun opplevde å ikke få puste flere ganger, men bare noen sekunder hver gang. Deretter snudde han henne over på magen, og penetrerte henne i anus med noe som verken kjentes ut som en finger eller penis, mens han dasket henne på rumpe og rygg og sa at hun var skitten og måtte straffes. Inntrengningen var svært smertefull og ydmykende. Han kysset/slikket/bet også brystene hennes, og gned penis mot hennes bryster, mage og lår.

Deretter sa han at hun måtte vaske seg. Han bar henne inn på badet hvor han spylte henne med hånddusjen mellom bena, og bar henne tilbake til madrassen på soverommet og la henne på ryggen. [kvinnen] hadde nå oppgitt all motstand og sa og gjorde det han ville mens hun gråt. Han ba henne slutte å gråte fordi hun da så stygg ut, og fordi det hørtes ut som om hun ble voldtatt. Han tok tak i kjeven hennes for at hun skulle se ham inn i øynene mens han gjennomførte nok et vaginalt samleie. Han trakk penis ut før sædavgang slik at sæden ble spredt på magen og i ansiktet hennes. Han tvang henne også til å utøve oral sex på ham. Han hadde sædavgang en rekke ganger, og hun følte at hun hadde sæden hans over hele seg.

Da hun til sist ikke klarte å si at det hadde vært godt slik han ønsket, slo han henne og la hånden rundt halsen hennes, hvorpå hun sa det han ønsket. Han gikk da ut av soverommet. Hun ble liggende litt, oppdaget klærne sine som hun krabbet bort til og kledte på seg, og sjanglet ut av leiligheten og ned på gaten.

Hun visste ikke hvor hun var, men fulgte trikkeskinnene til Holbergs plass hvor hun gikk på en trikk, og kom seg til overgrepsmottaket på legevakten.

Undersøkelsene som ble gjort der, underbygger hennes historie om svært omfattende overgrep.

Kvinnen ønsket ikke å anmelde saken. Hun ville ikke at samboeren skulle vite om det som hadde skjedd. Først syv måneder etter overgrepet anmeldte hun saken til politiet. To år senere ble saken henlagt med ukjent gjerningsmann.

Året etter, i juni 2018, ble mannen bedt om å avgi DNA-prøve i en helt annen sak, og politiet fikk treff på den henlagte saken. Han ble innkalt til avhør, men har hele tiden nektet straffskyld.

Utløste rusproblemene

Retten mener voldtekten utløste kvinnens rusproblemer.

Tingretten fastslår at kvinnen var sårbar før voldtekten, og mener at «hennes nåværende manglende fungering og rusavhengighet» ikke utelukkende kan knyttes til voldtekten.

Retten mener likevel det er «kvalifisert sannsynlig at voldtekten har vært en direkte utløsende katalysator for en langvarig, negativ utvikling frem mot at hun i dag er uten fast bopel og arbeid, og uten samvær med sin datter. Hun har svekket kognitiv og dårlig sosial fungering, og dårlig psykisk helse.»

Tingretten viser til en beskrivelse fra en ruskonsulent i Oslo kommune:

« … Hun har hatt et drastisk forfall det siste året. Hun har bodd på diverse lavterskel midlertidige boliger i lang tid nå, hvor hun har blitt utsatt for ytterligere seksuelle overgrep og krenkelser. Dette har vært svært belastende for klienten. Hun har også blitt vesentlig kognitivt svekket, og hennes psykiske helse er svært dårlig på nåværende tidspunkt. … Hun fremstår i dag som svært paranoid, og hun ruser seg mer eller mindre daglig på blant annet heroin og benzo.»

Voldtatt oralt, analt og vaginalt

Retten fant flere straffskjerpende forhold, blant annet at overgrepet varte lenge, trolig opp mot to og en halv time.

Videre legger retten vekt på at kvinnen ble utsatt for både oralt og analt samleie, samt «flere vaginale samleier til multiple tilfeller av sædavgang både inne i og på [kvinnens] kropp. I tillegg kommer kyssing/slikking av [kvinnens] bryster, munn og hals, samt gniding av penis mot hennes bryster, mage og lår. Det ble ikke brukt kondom, og [kvinnen] måtte behandles for mulige kjønnssykdommer med ubehagelige bivirkninger i ca en måned.»

Selv om voldsutøvelsen i form av klaps mot lår, rygg, bak og underliv og fastholding rundt overarmer og hals som ga gjentatte kvelningsfornemmelser i noen sekunder bedømt hver for seg ikke overstiger grensene for en legemsfornærmelse etter straffeloven 1902 § 228, forsterket de både [mannens] opplevelse av makt og kontroll, og [kvinnens] fornedrelse og opplevelse av avmakt gjennom overgrepet. I tillegg kommer de gjentatte verbale forulempinger, sammen med at han etter at voldtektens første fullbyrdelse bar henne ut på badet for å dusje henne, hvorpå han bar henne tilbake og fortsatte voldtekten til ytterligere fullbyrdelser. Sett i sammenheng finner tingretten at disse forhold ytterligere underbygger at den aktuelle voldtekt i sin gjennomføring gikk langt ut over lovens normalstraffenivå (…).

Retten fant overhodet ingen formildende omstendigheter: «Formildende omstendigheter mangler helt.»

Oslo tingrett synes kvinnens «sammensatte problematikk» før voldtekten og alkoholavhengigheten hun utviklet etter voldtekten, samt traumatiske overgrep senere «gjør årsaksforholdene i saken komplekse». I tillegg synes [kvinnen] i dag særlig uegnet til å tåle byrden av en særskilt rettslig prøvning.», og retten konkluderer derfor med at «mulige psykiske ettervirkninger av overgrepet tillegges derfor ikke særskilt vekt ved straffutmålingen.»

I utgangspunktet mente tingretten at voldtekten kvalifiserte til fem års fengsel, men på grunn av utsettelsene av rettssaken fikk 31-åringen seks måneders strafferabatt. Han må betale kvinnen 200.000 i oppreisningserstatning.

Kjøp Asle Tojes siste bok her!