– Ingen grenser for hvor lenge asylsøkere kan bo på mottak

Asylmottak er «frivillig», ifølge UDI. Det er ingen grense for hvor lenge man kan bli boende. Asylsøkere som får avslag har ifølge politiet ansvaret for å «reise frivillig».

Samtidig finnes det ingen lovpålagte grenser om hvor lang tid UDI bruker på å avgjøre en asylsøknad.

Enkelte er i praksis tvunget til å bo på det de karakteriserer som «galehus» for syke og farlige utlendinger.

Vibeke Jørgensen, leder i returfaglig enhet i Utlendingsdirektoratet. (Foto: UDI)

– UDIs ventetider i asylsaker påvirkes blant annet av hvilket land personen kommer fra. Det er ikke satt noen maksgrense, sier Vibeke Jørgensen, leder i returfaglig enhet i Utlendingsdirektoratet (UDI).

Mandag denne uken demonstrerte et titalls menn fra Syria utenfor asylmottaket på Tingvoll i Møre og Romsdal mot lang saksbehandlingstid hos UDI. Blant plakatene som ble fremvist og som Aura avis og NRK filmet, var denne:

Jeg har vært på mottak i Norge i tre år.
Ikke noe liv. Ingen framtid.
Jeg har fortsatt ikke fått svar.
Jeg er et menneske.
Jeg vil leve.
Jeg krever min rett!

Flere av mennene sier de har ventet i tre år og er fortsatt ikke kalt inn til det obligatoriske intervjuet med UDI.

– Vi krever retten til å leve! står det blant annet på plakatene de andre holder opp.

Farlige asylsøkere kan bo der de vil

Et brev datert 9. januar i år, fra UDI til en innvandrer som til stadighet klager over forholdene på Rødbergodden asylmottak, gir innblikk i at selv utlendinger i kategorien «farlig» står fritt til å leie seg en leilighet og bosette seg der de ønsker, ute i sivilsamfunnet.

Document har tidligere skrevet flere saker om mottaket for de spesielt farlige utlendingene som ikke uten bruduljer innkvarteres i et nedlagt kystfort i Troms.

Brevet viser at UDI vurderer det som utrygt å overføre klageren til et mottak der det er mindre oppfølging. Det opplyses likevel om at vedkommende står fritt til å leie seg en leilighet selv og bosette seg blant andre folk.

Vi har også informert at UDI ikke innvilger søknad om flytting til annet asylmottak, og at du må bo til UDI vurderer det som trygt å flytte deg til et annet mottak med mindre oppfølging. […] Vi minner også om at det er frivillig å bo i asylmottak, og vedtak om innkvarteringstilbud fra UDI kan ikke påklages i henhold til Utlendingsloven §95.

Kan tvangsflyttes

Svarene Document fikk fra UDI kom før de forrige uke publiserte nye retningslinjer for tvangsflytting av asylsøkere.

Direktoratet presiserer i retningslinjene at de nå kan ta initiativ til å flytte personer hvis vedkommende for eksempel har utført hærverk eller står bak, eller er utsatt for, vold og trusler.

Det er ikke unaturlig å se presiseringen i sammenheng med oppmerksomheten rundt asylantbråket på Rødbergodden, der politiet og naboer rapporterte om en kraftig økning i tallet på utrykninger i fjor. Temaet var nylig oppe i spørretimen på Stortinget av FrPs Kristian August Eilertsen.

Aas-Hansen gir ikke-svar om farlige asylsøkere: – Hva har hun å skjule?

UDI skriver at det hverken er klagerett eller krav om begrunnelse når UDI vedtar en asylsøker flyttet. Hvis personen nekter, er det ikke bare å ringe politiet. En byråkratisk mølle må settes i gang:

UDI sender brev med tidsfrist for utflytting
Varsel om stans i basisutbetalinger
Fattes vedtak om bortfall av mottaksplass
Saken går også til namsmannen for tvangsfullbyrdelse av utkastelse.

– Galehus

En asylsøker som sier han har flyktet fra narkokarteller i Mexico står frem i Troms Folkeblad med fornavn; Mekhaeil.

Han ble i februar tvangsflyttet til Rødbergodden sammen med de syke og farlige asylsøkerne og sier han kom for å få beskyttelse, ikke for å havne på et galehus.

Han mener selv tvangsflyttinggen er gjengjeldelse fra UDI for at han uttalte seg til NRK og iFinnmark om uverdige forhold ved asylmottaket i Vadsø.

Den meksikanske mannen har regnet seg frem til at staten har brukt nesten en million skattekroner på ham i løpet av de siste par månedene. Det synes han er hårreisende.

– Jeg ønsker kun å fjerne meg selv fra et høyrisiko-miljø, bidra produktivt til samfunnet, og hindre at skattebetalernes penger blir brukt unødvendig, sier han til Folkebladets journalist.

Asylsøkere protesterer ved mottaket på Tingvoll. (Montasje fra video/Aura Avis)

Mekhaeil reagerer på at UDI sier at det er frivillig å bo på mottaket på Rødbergodden, samtidig som de kutter økonomisk støtte og medisinske rettigheter hvis han ikke blir boende.

– De sier at det frivillig, men jeg kan ikke bo på gata i kulda. Jeg har søkt om arbeidsvisum mange ganger uten å få det, så jeg kan heller ikke jobbe og tjene egne penger.

Skal reise frivillig

Norsk politis grunntanke er at asylsøkere som har fått avslag må «reise frivillig».

Politiets utlendingsenhet (PU) skriver dette på nettsidene sine:

[…] hvis norske myndigheter bestemmer at en person ikke lenger har lov til å være i Norge, må personen reise frivillig ut av landet. Et slikt vedtak kan være avslag på søknad om asyl, avslag på annen oppholdstillatelse eller bortvisning eller utvisning.

– Det er personens eget ansvar å reise hjem selv, men det finnes gode støtteordninger for dette fra UDI i samarbeid med International Organization for Migration (IOM), står det på PUs sider.

Til og med politiet kan hjelpe til, for eksempel hvis personen ønsker å reise raskt, eller skal til et land der UDI og IOM ikke har lagt praktisk til rette for retur.

PU opplyser at det er de som har ansvaret for å få sendt ut personer som har fått avslag på asylsøknaden, og som ikke har reist på egen hånd. Politidistriktene lokalt har ansvaret for alle andre, f.eks. personer som mangler vanlig oppholdstillatelse.

295 personer med avslag ble uttransportert i fjor, ifølge PUs tall (PDF). I tillegg kommer 517 utlendinger som har søkt om asyl i et annet EU-land og dermed kan deporteres i henhold til Dublin-avtalen.

Personer som har søkt om asyl og fått avslag, utgjorde 34 prosent av alle utlendinger som ble sendt ut i fjor.

211 ukrainere ble sendt ut, men bare 35 somaliere.

15.000 i returstøtte

Avslag på asylsøknader fra UDI kan innklages til Utlendingsnemnda (UNE). Blir det avslag fra UNE, er avslaget endelig.

– Da plikter de å forlate landet innen fristen i vedtaket. Overholder de ikke den, oppholder de seg ulovlig i landet og risikerer å bli uttransportert av Politiets utlendingsenhet. Hvem som faktisk blir uttransportert, er opp til PU å vurdere, sier Vibeke Jørgensen til Document.

Når avslaget er et faktum er det mulig å søke UDI om «assistert retur». Det dekker reiseutgifter og et beløp i reintegreringsstøtte. Men med tilstrømming av ukrainerne er det kommet kritikk for svært forsinket saksbehandling her også.

Et incentiv til å reise frivillig er at voksne asylsøkere får 15.000 kroner hvis de overholder utreisefristen, men kun 5.000 kroner hvis de reiser ut etter fristen. For noen nasjonaliteter og personer som regnes som «sårbare» gis det et ekstra tilskudd til reintegrering. Afghanere kan for eksempel få inntil 50.000 kroner samt ca. 2800 kroner til hotell og reise videre fra Kabul.

Også fra øverste hold er målet at oppholdet på mottak skal være kortvarige, men i praksis blir mange boende i årevis.

– For alle beboere er målet at oppholdet skal være kortvarig, og at de stabiliseres slik at de enten kan bosettes, returneres eller flytte til et annet mottak så raskt som mulig, skrev justisminister Astri Aas-Hansen i et svar til stortingsrepresentant Erlend Wiborg (FrP) før jul.

Hun understreket at de farlige utlendingene som har fått avslag på asyl er en prioritert gruppe å få sendt ut.

Oppholdsstatus «ulovlig»

Hvis en utlending ikke reiser fra Norge innen fristen, eller ikke søker om assistert retur, endres oppholdsstatusen til ulovlig. Når politiet setter i gang prosedyren for tvangsutsendelse, stopper pengestrømmen fra NAV.

– Man mister muligheten til å være med å planlegge hjemreisen. Ved tvangsretur pådrar også personen seg gjeld i Norge, for eksempel for flybilletter som staten har betalt. Konsekvensen av ikke å nedbetale uttransporteringsgjeld er at det da kan fattes vedtak om bortvisning etter utlendingsloven. Med andre ord blir man avvist på flyplassen eller grensen hvis man forsøker å komme seg inn i Norge igjen, opplyser tidligere* rådgiver Yana Stubberudlien i PU.

– Retur krever også at myndighetene i hjemlandet samarbeider. Selv om alle land har plikt til å ta imot egne borgere, samarbeider ikke alle om å bekrefte identitet eller utstede reisedokumenter.

Når utlendingen ikke samarbeider om å skaffe seg et reisedokument, kontakter PU hjemlandets myndigheter for å få hjelp.

– Årsaken til at noen utlendinger har langvarige ulovlige opphold i Norge dreier seg om flere komplekse forhold, herunder om utlendingen samarbeider om returen, om vedkommende holder seg skjult og om returforutsetninger til ulike land. Mange personer i denne gruppen mangler eller skjuler nødvendige identitets- og reisedokumenter, og samarbeider som regel ikke om å avklare sin egen identitet. I de fleste saker er det den utreisepliktige personen selv som sitter med nøkkelen til å kunne returnere tilbake til hjemlandet, skriver Stubberudlien på e-post.

– Dersom grunnlaget for opprettelsen av utvisningssaken er straffbare forhold, er det det aktuelle politidistriktet som førte straffesaken som er ansvarlig for å ivareta dette. PU prioriterer retur av straffedømte og alle de pågrepne som har straffehistorikk i Norge.

*) Stubberudliens uttalelser ble gitt til Document før hun byttet jobb.

Documents spørsmål om tvangsretur til UDI

UDI stiller i avtaleverket med underleverandør av mottakstjenestene (driftsoperatør) krav om at det skal gjennomføres retursamtaler med alle søkere som har fått avslag fra enten UDI eller UNE.

– Hva skjer i tilfeller der asylsøkeren ikke har flere ankemuligheter og dermed er lovpålagt å returnere, og retursamtalen(e) på mottaket ikke fører til noe konkret?

– Hva er tidsperspektivet på hvor lenge personen kan fortsette å være innlosjert på mottaket?

– Hva er neste skritt fra UDIs side etter at en evt. tidsfrist løper ut?

– Har UDI noen tvangsmidler?

– Hvor lang tid går det eventuelt før tvang iverksettes?

– Hvilke «lokkemidler» har UDI til rådighet?

– Skjer det i noen tilfeller at UDI eller kommunene overtar det direkte ansvaret for asylsøkere med avslag og bosetter dem midlertidig i ordinære botilbud (utenfor mottak)?

– Har UDI satt noen maksgrense for hvor lang søknadsbehandlingen skal være, og i hvor mange % av sakene klarer dere å oppfylle målsetningen? (gjerne tall fra 2024 eller hittil i år).