Nytt

De 3400 personene som bor i dag i asylmottak og har fått endelig avslag og utreiseplikt fra Norge, kan alene fylle 26 av landets 150 asylmottak. Plassene koster rundt 300 millioner kroner i året.

– I et allerede hardt presset mottakssystem opptar de definitivt plasser som kunne vært brukt til ordinære asylsøkere. Det er veldig uheldig når folk ikke etterkommer pålegg om å forlate landet, men samtidig forstår jeg dem som blir værende. Vi skal ikke undervurdere ønsket om et bedre liv, sier Morten Myking, som er leder på Jarlen mottak på Kyrksæterøra.

Det bor omtrent 19.000 personer i norske asylmottak, og mens 3400 har fått endelig avslag på opphold i Norge, har ytterligere 4000 fått avslag og venter på å få klagesaken avgjort.

Utlendingsdirektoratet (UDI) hevder at det er et svært komplisert regnestykke å finne ut hva botilbudet til de 3400 avviste koster:

Beregninger som Adresseavisen hargjort, viser imidlertid at mottaksplassene koster rundt 300 millioner kroner årlig på landsbasis. I Trøndelag sitter i underkant av 500 avviste asylsøkere fortsatt på mottak rundt om i fylkene. Disse mottaksplassene koster rundt 45 millioner kroner. Til sammenlikning regner regjeringen med å spare i underkant av 200 millioner kroner i løpet av neste år på at biodiesel nå skal avgiftsbelegges.

Opptar mange plasser

– Hvis man hadde lyktes i å sende tilbake flere, kunne man avblåst den store oppbyggingen av nye asylmottak og kanskje lagt ned mottak noen steder, sier Myking, som mener dette er et stort problem for systemet.

På tross av økende lokal motstand oppretter UDI i samarbeid med private asyloperatører stadig nye asylmottak. Avdelingsdirektør i region- og mottaksavdelingen i UDI, Anne Siri Rustad, innrømmer at avviste asylsøkere med endelig avslag opptar plasser som kunne vært brukt til øvrige asylsøkere.

På spørsmål fra Adressa.no om hvorfor det bor 3400 personer med endelig avslag på norske mottak svarer Rustad:

– Først og fremst skyldes det at mange ikke reiser ut når de skal. Dette er en utfordring, sier hun.

Hvis folk ikke reiser frivillig, skal Politiets utlendingsenhet (PU) tvangsreturnere dem. Det er ikke alltid like enkelt.

Får bo på mottaket

Hovedregelen er at alle med utreiseplikt, mister sitt botilbud på asylmottak. Men mange får unntak fra denne regelen, for eksempel barnefamilier og personer som er syke.

– Gjelder dette unntaket for 3400 personer?

– Vi har ikke nøyaktig oversikt fordi sakene hele tiden er i utvikling. Det vil alltid være noen med endelig avslag som bor i ordinære mottak. Vi har som mål å redusere dette tallet, sier Rustad.

Først får beboeren varsel om at han mister botilbudet. Så løper en tid der han har rett til å uttale seg. Dersom UDI så fatter vedtak om at personen skal flytte, må namsmannen koples inn for tvangsmessig å fjerne beboeren. Prosessen tar tid, og UDI har ingen samlet oversikt over hvor ofte namsmannen koples inn.

Beboere som beholder plassen ved mottak får sine dagpenger redusert. Enkeltpersoner med utreiseplikt får 1875 kroner, mens par får 2710 kroner i måneden:

– Vurderes det å slutte å gi penger til dem som har fått endelig avslag?

– Vi gjør det vi kan for å holde antallet med utreiseplikt i norske mottak nede. Skal det gjøres noe ytterligere, må det bli regelendringer, og det er en sak for departementet, sier Rustad.

– Politiet må styrkes

Rundt 20 av Jarlens rundt 200 beboere har per i dag endelig avslag.

– Hvorfor kommer ingen og henter dem?

– Det er et godt spørsmål, og jeg tror det må rettes til politiet. PU må styrkes, så enkelt er det, sier Myking.

– Hva gjør dere for å motivere folk til å reise frivillig?

– Vi forsøker å fokusere på hjemreturen, men det er vanskelig å forklare en palestiner hvor trygt og godt det er på Gazastripen, sier mottakslederen.

I følge Politiets utlendingsenhet (PU) kan tvangsretur av avviste asylsøkere ta opptil 15 år. Det skyldes hovedsakelig asylsøkere som motarbeider politiet, land som bruker lang tid på å utstede pass og at Norge mangler returavtaler, sier fungerende avdelingsdirektør i PU, Tommy Wold:

–For det første motarbeides vi ofte av asylsøkeren. De oppgir feil hjemland, feil reiserute og feil identitet. Når vi kjører språktester, er det noen som forvrenger uttalen sin. Vi kan ikke sende folk til land vi ikke er helt sikre på at de faktisk kommer fra, sier Wold.

Mangler reisedokumenter

For det andre mangler de avviste asylssøkerne ofte reisedokumenter.

–Når vi endelig har funnet hjemlandet, for eksempel Algerie, kan Algerie bruke opptil åtte måneder på å behandle søknaden om reisedokumenter som pass, sier Wold.

For det tredje mangler Norge returavtaler med en del land, for eksempel Somalia. Det vanskeliggjør tvangsretur.

–Gjør dere nok for å tvangsreturnere de som ikke drar frivillig?

–Jeg forstår at menigmann kan oppfatte det som at vi ikke gjør nok, men vi står på, sier Wold.

Mangler ikke ressurser

Han har ingen oversikt over hvor lang tid det vanligvis tar å få i stand en tvangsretur.

–De verste sakene tar ti til femten år, men det er unntakene, sier Wold.

Han vil ikke skylde på manglende ressurser når vi spør hvorfor 3400 med endelig avslag sitter i asylmottak og venter.

–Vi har fått økte midler, og vi skal nok klare å gjennomføre våre hovedoppgaver, sier Wold.

Adressa: Avviste asylsøkere fyller opp mottakene

Adressa: – Kan ta opptil 15 år