Nytt

Da Aps innvandringspolitiske talsmann, Arild Stokkan Grande, i mars foreslo å kutte i norsk bistand til land som ikke tar i mot hjemsendte asylsøkere, ble han slaktet av partikollega Anette Trettebergstuen i Stortingets Utenrikskomitè, daværende statssekretær i UD, Raymond Johansen (Ap) og AUF-leder Martin Henriksen:

– Dette er ikke Ap-politikk. Stokkan Grande må tilbake til tenkeloftet. Å bruke bistand til fattige land for å stille krav om innenrikspolitiske forhold i Norge, er en vei vi burde holde oss langt unna, uttalte Henriksen.

Det blir aldri aktuelt, fastslo Trettebergstuen:

– Det er et helt håpløst utspill. Stokkan Grande er helt på bærtur. Han framstiller det som om dette er noe Arbeiderpartiet mener, men dette har vi aldri diskutert. Vi i utenrikskomiteen aldri hørt om forslaget. Det kommer aldri til å bli aktuelt.

Nå går imidlertid Stokkan Grandes forslag til vurdering:

Statssekretær Pål Lønseth (Ap) i Justisdepartementet sier forslaget skal til vurdering.

–Vi må vurdere ytterligere tiltak, og dette er noe av det vi vil se på. Belønning høres fint ut, men det er ikke uproblematisk at noen land vil få mindre hvis andre får mer. Vi erkjenner at det sitter for mange personer i ventemottak, og det største problemet er at noen sitter der for lenge. Det som ofte ikke kommer frem er at det er folk som har fått endelig avslag, og som plikter å returnere frivillig, sier Lønseth.

3400 asylsøkere med endelig avslag blir boende på ventemottak i Norge, og kan nå fylle 26 av landets 150 asylmottak. Plassene koster Norge 300 millioner kroner i året. Mottaksleder Audun Fiskum ved Fagerli ventemottak i Nannestad sier at det ofte er land som nekter å ta i mot tvangsreturnerte borgere som er årsaken til at noen avviste asylsøkere blir boende så lenge

Derfor mener flere stortingspolitikere at Norge kan ta i bruk økonomiske midler.

Høyres Trond Helleland mener det er naturlig å vurdere landenes samarbeidsvilje i sammenheng med norsk bistand.

Fra Eritrea, Etiopia og Somalia kommer det tusenvis av asylsøkere til Norge. Til disse landene kan det være vanskelig å gjennomføre tvangsretur for asylsøkere som har fått endelig avslag.

Samtidig er Norge et av de største giverlandene til land på Afrikas Horn. Ifølge Norad betaler Norge i år 270 millioner kroner i humanitær hjelp til Kenya, Somalia, Eritrea and Etiopia.

–Hvis et land som mottar bistandsmidler sier at det ikke tar imot egne borgere, så får vi heller redusere bistanden til det landet for å få det til å inngå en avtale. Norge kan bruke bistandsmidlene som forhandlingskort. Og bistanden kan fungere både som pisk og gulrot. Vi kan gi mer til land som åpner for å ta imot, og vi kan straffe land som ikke gjør det, sier Høyres Trond Helleland.

Heller ikke Senterpartiets Ola Borten Moe stiller seg negativ til å se bistandsmidler og hjemsendelse av asylsøkere i sammenheng, men advarer likevel mot å true land med bistandskutt:

–Jeg er ikke negativ til at vi har en slags kobling, men det er viktig at det ikke fremstår som en form for utpressing. Vi bør bruke mer bistandsmidler i de landene hvor vi i dag ikke har noen samarbeidsavtaler, for å få utarbeidet slike avtaler. På den måten kan vi målrette bistandsmidlene mer på en måte som gjør det lettere for dem å returnere, og aller helst at de ikke drar i utgangspunktet, sier han.

Det innebygde dilemmaet i spørsmål om ventemottak er at de ikke skal være for komfortable.

De skal tvert imot være et minimumstilbud som skal gjøre det fristende å reise til hjemlandet.

De frustrerte stemmene i gårsdagens artikkel får ikke mye støtte hos politikerne.

–Desperasjon har aldri vært noen grunnlag for opphold i Norge, og vil heller ikke bli det. På den annen side har jeg ingen problem med å forstå at dette er en svært krevende livssituasjon for mange, over tid er den uverdig, og vi skulle helst ikke hatt det sånn. Men vi kan ikke ha et system der vi gir folk opphold hvis de nekter å følge lovlige vedtak lenge nok, sier Ola Borten Moe.

Aftenposten: Vil belønne land som tar imot asylsøkere