Av asylsøkerne som kommer til Norge, er det rundt regnet halvparten som før eller senere får innvilget opphold. Hva skjer med dem som får avslag og ikke drar sin vei av fri vilje? De blir returnert forholdsvis raskt, eller?

Ikke hvis de kommer fra Etiopia, som er et av de ti største opphavslandene for asylsøkere til Norge.

For mer enn tre år siden ble det undertegnet en returavtale med det østafrikanske landet som omfattet muligheten til tvangsretur, men når det kommer til stykket blir de trenert av etiopiske myndigheter, skriver Bergens Tidende. Resultatet er at kun én person er blitt tvangreturnert.

Til avisen forklarer tidligere statssekretær i Justisdepartementet, Pål K. Lønseth, bakgrunnen for den manglende oppfyllelsen av avtalen:

-  Det var kjempeutfordrende. Etiopia har i alle år vegret seg for å godta tvangsreturer. Dette kjenner vi igjen fra flere andre land som har innbyggere i høyinntektsland. Utviklingsland tjener gode penger på alle midlene som blir sendt tilbake til landet fra sine borgere ute, og har derfor ikke så stor interesse for å ta imot disse personene. Frivillig retur er OK. Myndighetene i Etiopia vet at de tilpasser seg raskt, sier han.

Resultatet er at det bor 515 utviste etiopiere i norske asylmottak som ikke kan sendes tilbake. Til sammenligning er det 50-60, omtrent en tiendedel, som har reist tilbake frivillig.

ANNONSE

Skal norske myndigheter få gjort noe, er de altså prisgitt myndighetene i et superkorrupt og (derfor) fattig land. I fravær av en eller annen form for mer eller mindre åpenlys bestikkelse som erstatter pengestrømmen fra landsmennene i Norge til det etiopiske establishments lommer, blir de utviste personene værende på ubestemt tid – til en regning for offentligheten med flere poster enn den økonomiske.

Slike omstendigheter skremmer neppe andre etiopiere uten beskyttelsesbehov fra å reise etter.

 

Bare én tvangsretur på tre år (betaling)

ANNONSE
Liker du det du leser? Vipps noen kroner til Document på 13629