Når advokatfullmektig Hadia Tajik oppfordrer Forsvarets Forsknings­institutt (FFI) til å granske hvordan «anti­statlige aktører» har brukt Epstein-skandalen til å skape mistillit mot politikere og institusjoner, begår hun en frekkhet som er så kolossal at den vitner om grovt manglende selvinnsikt.

Den fallerte tidligere statsråd og Ap-nestleder som slapp griseheldig fra pendler­bolig­skandalen, men heldigvis ikke er toppolitiker lenger, er selv et eksempel på hvorfor politikere og institusjoner aldeles velfortjent har tapt tillit.

For kanskje kunne vi ha levd greit med at de tusker til seg goder de strengt tatt ikke har rett til, hvis de ikke samtidig hadde ødelagt landet og lagt det åpent for invasjon.

Status for Norge i dag er at dets administratorer på en generasjon har undergravd Grunnloven, gitt bort suvereniteten, nedlagt Forsvaret, økt antall fremmede med i størrelses­orden en million, utviklet en slags fascist­økonomi der staten er en alt­over­skyggende aktør, skapt etniske og religiøse parallell­samfunn, fremmet islam, lagt grunnlaget for en organisert kriminalitet uten historisk sidestykke, omgjort hundre­tusen­vis av mennesker som kunne ha levd produktive liv til klienter, skapt en privilegert elite av noen slags saudiske prinser i stats- og NGO-apparat som nyter høy velstand, selv om de ikke duger til noen ting, jagd rike mennesker ut av landet og kommet godt i gang med å ribbe middel­klassen for dens formue med en skatte- og avgifts­politikk som er egnet til å suge livs­kraften ut av en. Og de har gjort det umulig å stable på bena reell opposisjon. Er det noe rart at folk ikke vil ha barn?

Listen er ikke uttømmende, jeg har her bare nevnt det viktigste, skjønt jeg burde kanskje ha tatt med natur­ødeleggelser også. Landet er kort sagt ikke noe mindre skakkjørt enn kongehuset, kanskje mer.

De som bærer noe som helst ansvar for at Norge nå ser ut som det gjør, burde rett og slett passe kjeften sin – dét er det minste de kan gjøre.

Og når det gjelder hvem som skal granskes, så er det snarere anti­folke­lige aktører i staten, altså nettopp disse som øde­legger landet og legger det åpent for invasjon. De har forringet og gitt bort noe som ikke var deres, som er nord­menn­enes land (de synes det er viktig at palestinerne eller ukrainerne har et land som er deres eget, men unner ikke folket de administrerer det samme).

Svenskene gjorde aldri noe lignende, selv om de hersket over oss, de lot oss derimot lage en grunnlov under den nasjonale oppvåkningen på 1800-tallet og gav slipp på oss i 1905. Men nå har våre administratorer henvist oss til hundehuset i en europeisk superstat – dere vet, en sånn som man kjempet for ikke å bli en del av i tidsrommet 1940–1945, og siden sa nei til både i 1972 og 1994.

Tajik mener altså at FFI burde granske anti­statlige aktører i folket, men FFI burde selv ikke bli spart for granskning, ei heller andre institusjoner tilknyttet Forsvaret, det være seg Forsvarets Høgskole, Institutt for forsvars­studier eller andre. Her snakker vi om dypstats­aktører som – sammen med system­medier og NGO-er som driver politikk staten selv ikke har mandat til – undergraver demokratiet.

Dere vet at demo- kommer fra demos, som betyr «folk», ikke sant? Skal du ha et vellykket folkestyre, må du først ha et vellykket folk. Det Norges administratorer har gjort, er å svekke nordmennene som folk – ikke minst ved å så splid gjennom den vanvittige innvandrings­politikken som har vært ført den siste generasjonen. Hvorfor er asyl­konvensjonen ennå ikke oppsagt? Hvorfor er det ikke satt en stopper for kjede­innvandringen fra muslimske klan­samfunn?

Så til dem som har ansvar av den typen som Tajik heldigvis ikke har lenger: Slutt å plage det norske folket, begynn å gjøre jobben deres, og hold kjeft. Da kan vi kanskje – kanskje – tilgi at dere ikke erkjenner deres brøde. Hverken politikere eller institusjoner har noen naturgitt rett til respekt. Som alle oss andre må de gjøre seg fortjent til den hver eneste dag.

Men det er en asymmetri her. La meg si dette så enkelt som jeg kan: Folket er viktigere enn institusjonene. Folket er ikke til for institusjonene, det er institusjonene som er til for folket (for å vri litt på et kjent sitat av mannen fra Nasaret). Jeg tenker at vi alle sammen ser at dét ikke er situasjonen i øyeblikket.

Kjøp bøker fra Document Forlag her!