I kjølvannet av avsløring om juksing i Sandra Borchs og Ingvild Kjerkols masteroppgaver føler flere stortingspolitikere at de nå er utsatt for en regelrett forfølgelse av pressen.

– Ja, jeg synes nok «jakten» tar litt av og blir for unyansert, sier Stortingets visepresident Svein Harberg (H) til Dagbladet.

Han understreker at politikerne selvsagt skal følge lover og regler, og tåle at feil påpekes. Harberg er likevel redd Norge nå mister mange flinke politikere dersom pressen ikke slutter med hardkjøret og skandalejakten.

– I et velfungerende folkedemokrati som vårt er det plass til folkevalgte med forskjellig bakgrunn og livserfaring. Dermed kan vi være gode talspersoner for befolkningen. Det må vi ikke miste. Jeg opplever at mange nå trekker seg fra nominasjon fordi de er redde for at det kan finnes et eller annet de kan henges ut for, sier Harberg og spør retorisk:

– Hvem blir da igjen?

Også Mimir Kristjansson i Rødt mener norsk presse nå vrir og vender fælt for å finne en skandale, og spør:

– Det er greit å forvente at folk ikke gjør noe galt når de er politikere, men vil vi virkelig ha politikere som aldri har gjort noe galt i hele sitt liv?

– Det å ha vært på fylla, plagiert eller gjort andre menneskelige feil, det er faktisk viktige erfaringer å ha, sier Kristjansson.

Fremskrittspartiets Roy Steffensen henger seg på.

– Stortinget kan ikke bare bestå av 169 stk. Knut Arild Hareide. Det skal speile befolkningen, og da må vi akseptere at folk har levd et liv, sier han.

Også Ola Borten Moe, som måtte gå av som minister for forskning og høyere utdanning i fjor sommer, mener pressens jakt på politikere har gått over alle støvelskaft.

Under redaktørforeningens høstmøte i november sa Borten Moe at han opplever at forholdet mellom politikere og journalister har endret seg veldig.

– Jeg opplever en betydelig redsel for å bli tatt, sier Borten Moe.

Oslos gjengproblem: A-gjengen, B-gjengen og Stortinget

Sutrekoppene på Stortinget føler seg altså krenket over å bli avslørt for alt fra juks til regelrett straffbare handlinger som svindel og tyveri?

De mener kanskje at de er en adel som burde vært hevet over loven?

Stortingets visepresident Svein Harberg (H) er redd for at Norge mister «mange flinke politikere» dersom ikke pressen slutter å avsløre kjeltringstrekene til forsamlingen på Løvebakken.

Jeg kan berolige ham med at Norge definitivt ikke vil lide noe tap ved å miste disse «flinke politikerne» han sikter til. Så lenge det er forbundet med å forsyne seg grovt av fellesgodene som norske skattebetaler står bak, så er det mer en befrielse enn en forbannelse at slike politikere ikke kommer inn på Stortinget.

Harbergs svada når urimelige høyder når han babler i vei om «et velfungerende folkedemokrati som vårt», «gode talspersoner for befolkningen», og det utrolig dumme spørsmålet han stiller om hvem som da blir igjen.

Det er det lett å svare på:

Ærlige arbeidsfolk som gjør jobben sin uten hverken å skrive reiseregninger så blekket spruter, lage fiktive leiekontrakter for pendlerbolig, og uten å stjele, lyve eller jukse.

Rødts Mimir Kristjansson mener at det «å ha vært på fylla, plagiert eller gjort andre menneskelige feil, det er faktisk viktige erfaringer å ha».

Ja, for en kjeltring er det viktig. Men ikke for en person som skal forvalte og styre Norge på en måte som kommer alle til gode.

Fremskrittspartiets Roy Steffensen på sin side mener altså at «Stortinget ikke bare kan bestå av 169 stk. Knut Arild Hareide», noe som for så vidt er et poeng. Men det kan heller ikke bestå av 169 stk Hadia Tajik, Bjørnar Moxnes, Sandra Borch, Ingvild Kjerkol, Erna Solberg, Anniken Huitfeldt, Anette Trettebergstuen, Ola Borten Moe og nesten samtlige av de andre som i dag sitter på tinget.

At Ola Borten Moe under redaktørforeningens høstmøte i november sa at han opplever «en betydelig redsel for å bli tatt», må vel være den beste beskrivelsen av det hele.

Politikerne går altså nå rundt og er livredde for å bli tatt for kjeltringstrekene sine.

Tenk dét, dere!

Er det meningen at man skal kjenne tårene presse på og føle sympatien rulle gjennom kroppen i en varm bølge av kjærlighet overfor våre hardt arbeidende politikere som bare svindler litt sånn på si?

Samtlige politikere som føler at de er redd for å bli tatt i noe, bør finne seg noe annet å gjøre. De har ingenting på Stortinget å gjøre. Det er ikke snakk om at man skal være et feilfritt menneske, dét er det som kjent ingen som er. Men et minste felles multiplum for dem som skal styre landet, bør selvsagt være at de holder seg innenfor loven og ikke jukser eller nasker solbriller i tax free-butikker.

Dét kan umulig være for mye å forlange.

 

Kjøp «Hvordan myndighetene bløffet oss» av Robert Malone!

 

Kjøp «Dumhetens anatomi» av Olavus Norvegicus! Kjøp eboken her.

 

 

 

Vi i Document ønsker å legge til rette for en interessant og høvisk debatt om sakene som vi skriver om. Vennligst les våre retningslinjer for debattskikk før du deltar.